Vil dømme 17-åring til to års fengsel etter bombealarmen i Oslo

Den russiske 17-åringen ble pågrepet 8. april på Grønland. En bombelignende gjenstand ble etter hvert detonert på stedet av politiets bombegruppe.

Pågripelsen var en medvirkende årsak til at PST søndag 9. april i en trusselvurdering sa det var «sannsynlig» at noen ville forsøke å gjennomføre et angrep mot Norge de neste to månedene.

Aktor Marit Bakkevig redegjorde i sin prosedyre for oppmerksomheten aksjonen fikk.

– Da han ble pågrepet, bar han på en plastpose. I den hadde han en IED (improvisert bombe, journ.anm.), slik det er klassifisert av Nato. Etter pågripelsen ble det iverksatt en stor politioperasjon.

Hun ser den omfattende politiaksjonen i lys av terrorangrepet i Stockholm dagen før, mener det 17-åringen gjorde uansett var egnet til å skape frykt blant Oslos befolkning.

– Det kunne utgjort en grov kroppsskade dersom enheten gikk av som den var, og andre var til stede. Dersom den i tillegg hadde ført til brann, som igjen hadde gitt omfattende skader, kunne det blitt karakterisert som et terrorangrep, mener Bakkevig.

– Kan realitetsorienteres i fengsel

17-åringen ble i utgangspunktet siktet etter terrorparagrafen i straffeloven. Den endelige tiltalen ble imidlertid nedjustert til oppbevaring av eksplosjonsfarlig stoff som er egnet til å volde fare for andres helse. I tiltalen heter det også at handlingen er grov, fordi den ville være særlig samfunnsskadelig.

Bakkevig sier det er lite lignende rettspraksis på området, men kommer til at en passende straff for den mindreårige russeren er fengsel i to år. Seks måneders varetekt skal trekkes fra straffen.

– Vi mener en fengselsstraff vil være en bedre mulighet for tvunget skolegang, og for å realitetsorientere seg i forhold til radikal islam, sier Bakkevig i retten.

Fire ganger fire meters ildkule

Dette er tidligere kjent at terrorsiktelsen ble endret etter at det ble gjort flere rekonstruksjoner av bomben, satt sammen av blant annet lightergass og splinter fra et nettinggjerde.

Rekonstruksjonene, gjennomført 15. juni i år, viste «bomben» hadde et mindre skadepotensial enn først antatt.

Likevel forårsaket en av kopiene, med en gassmengde tilnærmet lik originalen fra april, en ildkule på fire ganger fire meter. Splintene skal imidlertid ikke ha blitt spredt med særlig stor kraft.

Bakkevig sa i sin avsluttende prosedyre fredag at 17-åringen selv har forklart at han hadde planer om å finne et egnet sted å detonere den bombelignende gjenstanden, som for eksempel i skogen.

17-åringen har i avhør forklart at han da ville trekke seg unna, «fordi han kunne få skader i beina».

– Skulle detoneres i sentrum

Aktor Bakkevig sa i sin avsluttende prosedyre fredag at påtalemyndigheten ikke tror på at 17-åringen skulle detonere lighterbomben i skoen.

– Vi mener han hadde til hensikt å detonere bomben i Oslo sentrum. Det begrunnes blant annet med den religiøse prosessen han har vært en del av.

Bakkevig trakk i sin prosedyre frem flere chattegrupper den tiltalte var en del av, der det blant annet diskuteres radikal islam. I gruppene har 17-åringen blant annet etterspurt videoer med radikalt innhold. Bakkevig sier det er på det rene at filmene er lastet ned, men sier 17-åringen ikke erkjenner å ha sett dem.

NRK kjenner til innholdet i flere av filmene. En av filmene omhandler blant annet hvordan Al Qaida i Irak ble til Den islamske staten i Irak, og deretter til ISIS. I videoen skal det også bli vist svært grafiske bilder av drap på syriske og amerikanske soldater.

Under bevisførselen er det også vist til filmer og forklaringer som viser hvordan man kan fremstille sprengstoff, i tillegg til chattelogger med innhold påtalemyndigheten mener er mistenkelig.

I en av samtalene, en måned før han ble pågrepet, sier 17-åringen til en person i omgangskretsen at han hadde «en plan», uten å ville si hva den gikk ut på.

Forsvarer: – Bare politiet som har skapt frykt

17-åringens forsvarer Javeed Shah la torsdag ned påstand om at 17-åringen må frifinnes. Han mener det er en grunnleggende feil med saken at politiet ikke har trodd på guttens forklaring om at han kun stoppet midlertidig på Grønland, og egentlig skulle ta med seg gjenstanden til skogen.

– Han laget gjenstanden av ren nysgjerrighet, for å teste den på et lite befolket sted, sier Shah.

Forsvareren vektlegger også en annen rekonstruksjon enn den aktor Bakkevig trakk frem i sin prosedyre.

I dette scenarioet, som altså er gjennomført med en annen gassmengde, konkluderte politiet med støyen fra flammesmellet i forbindelse etter detoneringen var for lavt til å kunne måles.

– Det eneste som har skapt frykt i denne saken er politiets voldsomme overreaksjon denne lørdagskvelden. Bevisførselen har ikke på noen som helst måte vist at gjenstanden er skadelig, sier Shah.

Han mener også at PST baserer seg på «karakterdrepende indisier» for å tegne et bilde av at 17-åringen var i en radikaliseringsprosess.

– Han ga politiet koden til telefonen sin, noe han gjorde fordi han ikke hadde noe å skjule. Det kommer klart frem at han ikke har planlagt noe som helst på forhånd. Det finnes ikke tegn til den typiske «terroristen» påtalemyndigheten prøver å illustrere, sier Shah.