Vil DNA-teste innvandrere

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår for Stortinget å endre utlendingsloven, slik at utlendingsmyndighetene kan pålegge enkelte utlendinger og referansepersoner å avlegge en DNA-test.

– Mange søker om familiegjenforening. Pålegget vil gjelde i saker hvor identitet er usikker, enten fordi vi tror noen prøver å lure oss eller fordi noen har problemer med å skaffe dokumentasjon, sier Justis og beredskapsminister Monica Mæland

– Det kan høres dramatisk og inngripende ut med en DNA-test, hvorfor er dette nødvendig?

– Dette er et viktig verktøy for å sikre identitet. Vi vil vite at de som søker familiegjenforening faktisk er i familie. For noen er det vanskelig å fastslå identiteten, for andre tror vi de opptrer med falske dokumenter. I begge tilfeller er dette et godt og trygt verktøy.

Mæland mener det er fordelaktig for begge parter ettersom det vil gi flere innvandrere med faktisk rett til opphold.

– Det er bra for den som søker og det er bra for oss som myndigheter, sier hun.

Kan ikke bruke tvang

Norske myndigheter kan i dag kun anmode utlendinger om å avlegge en DNA-prøve. Dette mener Mæland ikke er godt nok.

– Vi kan ikke tvinge noen til å avgi slike tester, men sjansen for avslag er meget stor om du ikke vil medvirke til å avklare identitet og familieforhold. Da har du heller ikke krav på familiegjenforening, sier hun

Fra 1990–2015 fant 141 300 flyktninger veien til Norge og fikk opphold. 23 500 av disse har fått 45 100 familiemedlemmer hit, viser tall fra SSB.

SV: – Kan bli praktisk umulig

Leder for kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin Andersen (SV), sier DNA-testing gjør det praktisk umulig for enkelte å få en familiegjenforening.

– At Norge har få utenriksstasjoner nå, kan det by på utfordringer om du er i Etiopia og må reise til Kenya for å få avlagt en prøve. Det kan bli både for dyrt og umulig for noen, sier Andersen.

Hun understreker at det er viktig å få avklart identiteten til de som ønsker familiegjenforening, men at et lite antall utenriksstasjoner ikke burde begrense gjenforeningen.

– Det må være praktisk mulig for de det gjelder å nå en utenriksstasjon. Der det ikke er praktisk mulig, må en finne andre løsninger, sier Andersen

NOAS: – Norge er strengest

Generalsekretær for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Ann-Magrit Austenå, sier Norge er blant de strengeste landene når det kommer til familiegjenforeninger.

– Norge er det landet i Skandinavia som har de strengeste reglene og det vanskeligste systemet for flyktninger og få til familiegjenforening, sier hun.

Hun sier DNA-testingen i enkelte familiegjenforeningssaker kan by på utfordringer.

– Vi ser i få situasjoner at det kan oppstå problemer på grunn av krig og konflikt. En familie kan ha tatt til seg et barn som er foreldreløst, men det barnet kan da ikke dokumentere biologiske bånd til disse foreldrene.

Generalsekretæren mener Norge ikke tilrettelegger for familiegjenforeninger like godt som andre nordiske land.

– Norge åpner for å motta dokumenter på få utenriksstasjoner, sammenlignet med Sverige og Danmark. Dette gjør det vanskelig for familier å bringe inn dokumentasjon.

Hun mener derimot ikke at det nye forslaget om DNA-testing er det største problemet.

– Vi har stor forståelse for at det gjøres i mange situasjoner hvor det er vanskelig å dokumentere familietilhørighet, sier generalsekretæren.

Lagrer ikke DNA

– DNA er et sikkert og trygt verktøy som vi nå kan pålegge folk å bruke, sier Mæland.

En person sitt DNA vil ha likhetstrekk med hele familiens DNA. En DNA-prøve vil gi informasjon om personens familiemedlemmer. Dette gjelder også barn og barnebarn.

Regjeringen ønsker ikke å lagre DNA-analysene til personene.

– Tekstene slettes og tilintetgjøres så snart som mulig etter familierelasjonen er bekreftet eller avkreftet, skriver departementet i en tekstmelding.

Mæland sier at lovendringen ikke vil føre til større utgifter.