– Har blitt møtt med øredøvende taushet

Det er ikke nok å ta avstand fra terroristens handlinger. Nå må vi ta et oppgjør med holdningene hans, mener Raymond Johansen (Ap).

– Vi har gått for langt i å dempe holdningene terroristen sto for, sa Johansen i torsdagens Dagsnytt 18.

• Les også: – Må ta et oppgjør med ekstremismen

– Hatet var dyrket frem

Johansen mener Arbeiderpartiet i tiden etter 22. juli vektla at terrorhandlingene var et angrep på nasjonen og demokratiet, og i mindre grad at det var et angrep på partiet og dets ungdomsorganisasjon AUF.

– At det var et politisk attentat, var ikke like naturlig for oss å snakke om da. Vi snakket nok mer om handlingene enn om holdningene som lå til grunn, sier Johansen.

– Hva var det du ønsket å si den gangen som ikke var mulig?, spør programleder Anne Grosvold.

– At det var et politisk attentat, og at handlingene sprang ut fra holdninger som kom fra et sted. At hatet ikke oppsto plutselig, men var dyrket frem, svarer Johansen.

– Er tiden kommet for å si at dette var et angrep på Arbeiderpartiet mer enn på hele det norske samfunnet?

– Jeg har ikke lyst å sette dem opp mot hverandre. Men det er ingen tvil om at hatretorikken i de høyreekstreme miljøene i veldig sterk grad retter seg mot oss, sier Johansen.

• Les også: Kaller ikke inn Stoltenberg som vitne i rettssaken
• Les også: Mener Frp bidrar til hatsk debatt

– Møtt med øredøvende taushet

Johansen får støtte av AUF-leder Eskil Pedersen.

– Det var veldig viktig å snakke om fellesskap og tverrpolitisk samhold i tiden etter 22. juli, men det var altså et angrep på min organisasjon. Han drepte mange unge, fremtidige politiske ledere. Årsaken var hatet mot mangfoldet og det flerkulturelle, sier Pedersen.

Han mener mediene og de andre politiske partiene i liten grad har vært villige til å ta debatten.

– Vi har prøvd å starte debatter om holdningene bak angrepet, og har følt at vi har blitt møtt med nesten øredøvende stillhet fra medier, kommentatorer og politiske partier, sier han.

Stanghelle: – Kjenner meg ikke igjen

Pedersen mener både mediene og politikerne har et ansvar for å i større grad snakke om høyreekstreme holdninger og fremmedhat.

Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle kjenner seg ikke igjen i påstanden om medienes øredøvende taushet. Han mener et av problemene er at den høyreekstreme debatten er skjult og ikke oppe i dagen.

– En av vanskene, er at ingen står opp for høyreekstreme holdninger i den etablerte debattvirkeligheten. Dermed møter holdningene heller ikke den motstand de bør møtes med, mener Stanghelle.

Vil ha ideologisk Gjørv-kommisjon

Morgenbladet-journalist og forfatter Simen Sætre skrev boken om Fjordman, bloggeren som i terroristens manifest fremsto som en av de fremste ideologiske inspirasjonskildene.

– Jeg lurer på om vi fortsatt forstår nokså lite av det som skjedde, gitt hvor viktig dette har vært, sier Sætre.

– Spørsmålet om hvorfor det skjedde, var ikke del av Gjørv-kommisjonens arbeid i det hele tatt. Det var i liten grad en del av rettssaken. Det overrasket meg da jeg jobba med boka om hvor lite fokus det var på hvorfor dette skjedde og hvor holdningene kom fra, forteller Sætre.

– Helst burde jo dette vært en del av Gjørv-kommisjonens arbeid, men når det ikke var det, så hvorfor ikke opprette en egen kommisjon?, spør Sætre.