NRK Meny
Normal

Finanstilsynet vil ikke myke opp kravet til egenkapital ved boligkjøp

Finanstilsynet vil ikke myke opp kravet til 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig. – Hvis gjeldsveksten fortsetter kan det bli aktuelt å vurdere ytterligere innstramminger, sier Finanstilsynets direktør til NRK.

finanstilsynet

Finanstilsynets direktør Morten Balzersen vil ikke mye opp kravene til egenkapital ved kjøp av bolig, og sier at det heller kan bli aktuelt å begrense bankenes mulighet til å bruke skjønn dersom gjeldsveksten i husholdningene fortsetter.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

I valgkampen i fjor høst lovet de borgerlige partiene å senke egenkapitalkravet ved boligkjøp til 10 prosent dersom Solberg-regjeringen vant valget.

Men i Finansministerstolen har Siv Jensen erfart at det er forskjell på opposisjon og posisjon.

For det er Finanstilsynet som fastsetter retningslinjene for bankenes boliglånspraksis.

I oktober i fjor sendte Jensen brev til Finanstilynet. Hun ville vite hvordan egenkapitalkravet på 15 prosent ved kjøp av bolig har fungert, og om regelverket praktiseres tilstrekkelig fleksibelt.

Onsdag kom svaret fra tilsynet.

I brevet sier Finanstilsynets direktør Morten Balzersen at tilsynet ikke vil foreslå endringer i retningslinjene for boliglån eller forskriftsregulering av bankenes virksomhet, og viser til utviklingen i boligmarkedet den siste tiden.

Som kjent har boligprisene falt de siste månedene.

– Bidrar til finansiell stabilitet

– Det er vår erfaring av disse retningslinjene i hovedsak følges av norske banker. Retningslinjene gir bankene fleksibilitet. De skal forankre en god kredittpraksis i bankene. Men det gir bankene rom for skjønn, og skjønnet utøves, sier Balzersen til NRK.no.

– Men dere vil ikke gå inn for å myke opp det mye omtalte 15-prosentkravet til egenkapital. Hvorfor ikke?

– Disse retningslinjene har vi for å bidra til finansiell stabilitet, for å bremse den sterke utlånsveksten til husholdningene. Vi har de for å bidra til soliditet i den enkelte bank og for å redusere risikoen for at enkeltpersoner tar opp lån som de senere ikke greier å håndtere, sier han.

Finanstilsynet viser i brevet til tall fra 2013 som viser at husholdningenes gjeld fortsatt vokser mer enn inntektene, og at gjeldsveksten er kommet opp på et meget høyt nivå.

– Kan bli aktuelt med tiltak som begrenser bankenes skjønn

Hvis ikke gjeldsveksten avtar i tiden som kommer, kan det ifølge tilsynet bli aktuelt å komme med nye tiltak som begrenser bankenes mulighet til å fravike retningslinjene, sier Balzersen til NRK.

– Dersom ikke gjeldsveksten kommer ned, kan det bli nødvendig å vurdere innstramminger i retningslinjene eller å forskriftsfeste kravene til god kredittpraksis, og på den måten redusere skjønnet, sier han.

Finanstilsynet mener at det er vanskelig å tallfeste effektene av tiltakene, men at retningslinjene har bidratt til å gjøre banker, enkeltpersoner og det finansielle systemet mer robust.

– Er 15-prosentkravet først og fremst innført for å beskytte bankene mot seg selv eller for å beskytte husholdningene?

– Disse kravene som stilles i retningslinjene er både for å beskytte det finansielle systemet, og stabiliteten i norsk økonomi, ved at det kan bidra til å begrense gjeldsoppbyggingen i husholdningssektoren. Det er for å bidra til soliditet i bankene og for å beskytte låntakerne mot lån de senere ikke greier å betjene, sier han.

Finansminister Siv Jensen sier i en kommentar til brevet at hun nå skal bruke en uke på å vurdere Finanstilsynets svar.

– Vi vil nå gå gjennom Finanstilsynets brev. Jeg regner med at vi innen utgangen av neste uke vil kunne offentliggjøre våre vurderinger og videre beslutninger, sier Jensen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger