Vil begrense etterforskningen av seriekriminelle

Politiinspektør Gjermund Hanssen blar gjennom gamle ringpermer med enorme mengder etterforskningsdokumenter.

Som påtaleavsnittsleder ved seksjon for vold og seksuelle overgrep mot barn i Øst politidistrikt har han ledet etterforskningen av to av Norges mest omfattende nettovergrepsaker, operasjon Sandra og operasjon Os.

Totalt identifiserte de 721 barn og ungdom som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep.

Mengden med bevis var ekstrem: om lag 900.000 bilder, nærmere 2 millioner chattelogger og over 20.000 videoer. Alt ble gjennomgått og sett på. Deretter ble nesten alle ofrene avhørt. Det gjorde det heller ikke enklere at ofrene kom fra alle deler av landet, også fra de andre nordiske landene.

– I perioder har vi beregnet at det tok to-tredeler av distriktets etterforskningsressurser på vold og seksuelle overgrep, forteller Hanssen.

Få saker legger beslag på store ressurser

Det er slike saker som gjør at regjeringen nå ønsker seg en lovendring som vil gi politiet større muligheter til å begrense etterforskningen i de mest omfattende sakene med mange ofre.

I dag legger 3 prosent av landets straffesaker beslag på over 30 prosent av all etterforskningskapasitet.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Thor Kleppen Sættem (H) mener tiden er moden for å omprioritere etterforskningsarbeidet:

– Når det likevel ikke gir noen høyere straff, la oss si til politiet: jobb heller med andre saker, slik at vi får etterforsket og dømt flere personer enn vi gjør i dag, sier Kleppen Sættem (H)

Den erfarne politiinspektøren ønsker lovforslaget velkommen:

– Jeg ser veldig positivt på det. Vi ser jo at disse sakene kan få et enormt omfang - men vi ser også at det er store mørketall, derfor er det viktig at politiet bruker sine ressurser, først og fremst på å forebygge, avdekke og stanse de som begår overgrep mot barn, sier Gjermund Hanssen.

–Viktig at ofrenes interesser ivaretas

Hanssen er svært opptatt av at et slikt lovforslag ivaretar ofrenes interesser. Også de ofrene som i framtiden kanskje ikke får sin side av saken etterforsket.

– Det er veldig viktig for politiet at vi gjør dette på en måte som ivaretar de fornærmede, at de har de samme rettighetene som i dag og ikke blir skadelidende av en slik avgrensning. Gjennom et tett samarbeid med Statens Barnehus, bistandsadvokater og Støttesenteret for kriminalitetsofre mener vi at vi skal kunne finne gode løsninger på dette, sier Hanssen.

En av utfordringene med mindre etterforskning blir å unngå bevisforspillelse slik at alle ofre fortsatt har den samme muligheten til erstatning som i dag, medgir statssekretær Thor Klæppen Sættem:

– Det kan være en svakhet, og det er nettopp derfor vi nå sender det ut på høring. Vi vil ha innspill fra fagfolk fra ulike hold. For offerets posisjon skal ikke svekkes, men vi må stoppe flere overgripere.

Allerede i dag er det en åpning i straffeprosessloven for at Riksadvokaten kan begrense den såkalte etterforskningsplikten. Men Klæppen Sættem ønsker seg et enda tydeligere lovverk på området. Overgrepssaker på nett er de mest aktuelle sakene å avgrense, men Klæppen Sættem ser også det samme behovet i enkelte økokrim-saker.

– For ti år siden tenkte man som oftest at en kriminell handling har en gjerningsmann og ett offer. Men det vi nå ser er at omfanget av ofre har vokst så enormt, til dels mange hundre i flere av sakene. Det gjør at politiet ber om å få jobbe på en annen måte, og det er det vi nå sender ut på høring.