Vil at politiet skal få bruke omstridt DNA-søk

I Sverige ble et grovt overgrep oppklart etter en avgjørende lovendring. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) vil at Norge skal gå samme vei, men Høyre er tilbakeholdne.

Høring i Stortingets kontroll-og konstitusjonskomite

LEDET DEPARTEMENTET: Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen sier han ønsker å utvide politiets muligheter for DNA-søk, men Frp satt ikke i gang dette arbeidet da de hadde ledelsen i justisdepartementet. Her er han sammen med Sylvi Listhaug under en høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

NRK har omtalt hvordan svensk politi fant en overgriper etter 24 år takket være et norskutviklet DNA-verktøy. Politiet hadde nemlig sønnens DNA i sitt register, og kunne dermed spore opp faren.

Kripos ønsker å bruke såkalte familiesøk, men dette er per i dag ikke tillat i Norge.

Nå sier Frps justispolitiske talsperson at han er positiv til en slik mulighet.

– Frp vil absolutt vurdere å åpne for slektskapssøk i DNA-registeret i Norge, selv er jeg positiv. Vi ønsker å legge til rette for at politiet kan ta i bruk ny teknologi for å bekjempe kriminalitet. Vi bør også lytte til de vurderingene Kripos gjør, sier justispolitisk talsperson Per-Willy Amundsen i Frp.

– Hvorfor satte ikke Frp i gang dette lovarbeidet da dere hadde justisministeren?

– Vi har ikke drøftet dette i partiet ennå, men som justispolitisk talsmann vil jeg løfte dette nå. Og jeg er åpen for å finne det flertallet som er nødvendig, svarer Amundsen.

Høyre er tilbakeholdne

Andre politikere i justiskomiteen er foreløpig avventende. Høyre svarer at de ønsker å hjelpe Kripos, men at de må sikre personvernet.

Peter Christian Frølich

SKEPTISK: Høyres Peter Frølich i justiskomiteen sier partiet er tilbakeholdne når det gjelder DNA-søk etter familiemedlemmer.

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

– Dette vil potensielt gjøre at alle med en kriminell i familien kan spores opp av politiet, og utgjør en utvidelse av formålet med DNA-registeret. En slik politimetode vil være omdiskutert, skriver Høyres Peter Frølich.

Justisdepartementet får avgjøre om de vil bruke ressurser på en slik utredning, men enn så lenge er Høyre tilbakeholdne, legger han til.

Lovendringen som åpnet for familiesøk i politiets DNA-register ble innført i Sverige for ett år siden. Uten at det var store protester.

Et flertall i Bioteknologirådet er positive, og Riksadvokaten har bedt om en avklaring fra justisdepartementet. Men departementet sier til NRK at de ikke har startet noen utredning.

En 58 år gammel mann ble i 2019 dømt for voldtekt av en åtte år gammel jente Billdal i 1995.

TATT: Her sitter den svenske 58-åringen (sladdet) som ble funnet ved hjelp av en norskutviklet DNA-metode. Mannen ble i fjor dømt for et grovt overgrep begått i 1995.

Foto: DEROS ANDERS/Aftonbladet / IBL Bildbyrå

Seniorrådgiver Thomas Berge i Norges institusjon for menneskerettigheter sier dette om DNA-søk opp mot menneskerettighetene:

– Myndighetenes adgang til å søke etter straffedømtes familiemedlemmer for å oppklare straffesaker går betydelig utover hensynet til familiemedlemmenes personvern etter menneskerettighetene. Det innebærer at familiemedlemmet behandles på samme måte som straffedømte – med henblikk på søkeadgangen.

– Det kan oppleves svært stigmatiserende. Følgelig stiller menneskerettighetene strenge vilkår for myndighetenes adgang til bruk av DNA-register for å søke etter familiemedlemmer av straffedømte, selv om dette er med sikte på å oppklare straffesaker. Samtidig vil hensynet til personvernet imidlertid veies mot hensynet til kriminalitetsbekjempelse, som veier tungt ved alvorlige straffbare handlinger, skriver Berge.

Passivt av departementet, mener Ap

Jan Bøhler

ØNSKER UTREDNING: – Vi mener at å oppklare grov og alvorlig kriminalitet er et overordnet hensyn, skriver Jan Bøhler (Ap) i justiskomiteen.

Foto: Vegar Erstad / NRK

Aps Jan Bøhler skriver til NRK at søk på DNA ikke trenger være svært inngripende med tanke på personvern hvis det skjer innen forsvarlige rammer.

– Derfor synes vi regjeringen burde fulgt opp Riksadvokatens henvendelse for ett år siden om å utrede og vurdere Kripos’ forslag. Men Justisdepartementet er passive som dessverre er blitt det vanlige, skriver Bøhler.

– Forslaget er eventuelt avhengig av en lovendring og grundig behandling på Stortinget. Det vil uansett handle om alvorlige forbrytelser med betydelig strafferamme hvor det ligger stor samfunnsinteresse i å få dem oppklart, poengterer Bøhler.

SV vil ha alle kort på bordet

SV svarer at de er positive, men at de samtidig må ta hensyn til personvernet.

– Vi mener imidlertid at dette er noe som umiddelbart må utredes grundig. Voldtekt og overgrep i nære relasjoner er det mest omfattende kriminaliteten i Norge, DNA-spor er svært viktige i etterforskningen. Hvis lovverket er i veien for at politiet skal bruke informasjon de allerede på lovlig vis har samlet, bør vi i det minste utrede konsekvensene slik at vi politikere kan få alle kortene på bordet, skriver Petter Eide i SV.

Han påpeker at SV vil være kritiske til å dele DNA-opplysninger med andre land eller private aktører.

Senterpartiets Jenny Klinge sier Senterpartiet ikke har tatt stilling til dette spørsmålet.

Venstre skeptiske

Solveig Schytz sitter for Venstre i justiskomiteen, og er veldig skeptisk til utviklingen.

– Venstre er positive til avgrenset bruk av DNA-teknologi for å oppklare straffesaker. Personvern må imidlertid ivaretas. Jeg reagerer på at mennesker med en kriminell i familien skal ha svakere personvern enn andre: Med dette forslaget stilles familiemedlemmer av kriminelle likt med den kriminelle, uten annet grunnlag enn slektsforhold.

– Når det gjelder bruk at private DNA-register der vanlige folk har sendt inn DNAet sitt for å blant annet kartlegge sine gener, er vi svært skeptiske til at dette brukes i etteforskning av saker. Disse personene har vanligvis ikke gitt samtykke til at for eksempel politi kan bruke DNA-et deres i etterforskning for å finne slekninger av dem som har begått straffbare handlinger. Da må regelen være at DNA-et ikke kan brukes – du skal selv ha kontroll over hvordan ditt eget DNA blir brukt, skriver Schytz til NRK.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger