Han har sittet halve livet i fengsel. Dømt for å ha drept og voldtatt to unge jenter i Baneheia i Kristiansand.
Viggo Kristiansen har hele tiden hevdet at han var uskyldig, og torsdag denne uken fikk han gjennomslag på sjuende forsøk for å få gjenopptatt saken sin.
– Kjempefornøyd
Like før klokken 12 torsdag satt Kristiansens familie og ventet på avgjørelsen fra gjenopptakingskommisjonen.
– Viggo skulle få beskjed først. Vi kjente på en veldig trykka stemning i rommet, mye nervøsitet, folk skalv og sa ingenting, forteller storebror Trond Kristiansen til NRK.
Da beskjeden omsider kom, forteller Kristiansen at det tok et halvt minutt før han egentlig forstod hva som hadde skjedd.
– Jeg måtte si det til meg selv to-tre ganger før jeg tok innover meg at saken er gjenopptatt. Da ble det en spontan glede, veldig følelsesladet, masse tårer. Og det var det samme for alle oss som var i rommet, sier Kristiansen i et intervju med Ukeslutt på NRK.
Han hadde en kort samtale med sin drapsdømte bror på telefon torsdag ettermiddag, og de to har planlagt å snakke igjen på søndag.
– Han er selvfølgelig kjempefornøyd, og jeg er sikker på at han helst skulle ønske at han var sammen med oss da vi fikk beskjeden. Jeg kjente litt på det selv. Den gleden vi fikk lov til å ha sammen fikk han dessverre ikke ha sammen med oss. Men det skal vi ta igjen etterhvert. Jeg gleder meg veldig til å få en god prat med han i morgen, sier storebroren.
Holdt bevisst lav profil
I over 20 år har Baneheia-saken hengt over familien. Foreldrene har hatt det tøffest, men også storebroren har måttet forholde seg til at yngstemann har sittet fengslet for forbrytelsen som rystet en hel nasjon på begynnelsen av årtusenet.
– Vi er fullstendig klar over hva stort sett hele Norge har trodd. Vi har forståelse og skjønner at ut fra medias dekning den gang og hva folk har fått med seg, så har han virka skyldig.
– Vi må leve med det, og Viggo må leve med det. Heldigvis, i løpet av de siste tre-fire ukene, er det blitt utrolig mange færre som fortsatt mener han er skyldig, sier Trond Kristiansen.
Han tror dokumentaren som er laget om saken har fått mange til å skifte mening. I de 20 årene som har gått har familien stort sett blitt skånet for ubehageligheter fra omverdenen som følge av dommen.
– Det var jo et bevisst valg av oss å ikke stå og rope på barrikadene. Vi visste at det var mye følelser i det, så vi har nok skånet oss selv ved at vi ikke har vært så offentlige.
Trodde på systemet
Da han første gang fikk høre hva lillebroren var siktet for, trodde han instinktivt på det politiet sa.
– Selvfølgelig ønsker man ikke at det skal være sant, men man må jo tro på et system og tro på at her har politiet gjort rett, sier Kristiansen.
Men kort tid etter pågripelsen fikk han møte Viggo på tomannshånd og konfrontert ham med anklagene.
– Viggo, dette kommer du ikke unna hvis du har gjort det. Du må bare si det. Viggo, har du vært med på dette?, spurte han broren.
– Da svarte han «Nei Trond, det har jeg ikke. Du må tro meg.» Og fra det øyeblikket trodde jeg på ham.
Ber om forståelse
For de etterlatte etter Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) betyr en gjenopptakelse av saken en ny belastning.
– Det skjønner jeg. At hele saken har vært en belastning og at de nå føler at de aldri blir ferdig med det. Så vil jeg jo si at vi aldri har gjort dette fordi vi synes dette er noe gøy, eller for å være stygge med noen. Vi har utrolig stor forståelse for at de aldri får jentene tilbake og at de aldri føler at de får ro, sier Kristiansen.
– Men vi ønsker og å be om forståelse for at vi må gjøre det vi føler er rett, når vi har så stor tro på at det er gjort urett. Vi har stått på som best vi kan for Viggo, sier han til NRK.
Nå har han og familien tro på et best tenkelig utfall av gjenopptakelsen.
– Jeg kjenner at vi nå går fra å tvile på om han noen gang kommer ut, til å være sikker på at han på ett eller annet tidspunkt, om ikke veldig lenge, kommer ut til oss.
