Video av politimann som ransaker ung gutt vekker kraftige reaksjoner

Den siste tiden har det pågått en diskusjon om politiets arbeidsmetoder ved mistanke om narkotikakriminalitet. En video som har blitt delt mye i sosiale medier har satt fyr på diskusjonen.

– Skal du se kølla mi? spør gutten i videoen.

– Jeg skal se under, svarer politimannen.

– Nei, vær så snill, ikke se kølla mi.

NRK har vært i kontakt med gutten, som er mindreårig, og hans foresatte. De er kjent med at NRK omtaler saken, men har ikke ønske om å kommentere den nærmere. NRK identifiserer ikke gutten nærmere, på grunn av hans alder.

Ransakingen skjedde ved en barnehage i Viken fylke tidligere i år.

NRK har også sett en noe lengre usladdet versjon av opptaket som nå deles i sosiale medier. Opptaket viser at den unge gutten selv skrur på kameraet og setter mobiltelefonen opp langs en hard gjenstand før ransakingen begynner.

Spesialenheten for politisaker skriver på Twitter at de ikke kjenner detaljene i saken NRK omtaler, og at forholdet ikke er anmeldt til dem. Likevel har man iverksatt innledende undersøkelser for å avgjøre om det er grunnlag for å etterforske saken.

– Ikke se, gutta!

I opptaket fremgår det at politimannen sier han skal «ransake underbuksa» til gutten. Politimannen ber den unge gutten ta av seg buksa. Deretter drar han i guttens underbukse, og forsøker å få hånda nedi.

Den unge gutten motsetter seg ransakelsen. Av opptaket fremgår det at han kaller politimannen «jævla homse».

Når politimannen reagerer, svarer gutten blant annet «unnskyld, jeg beklager».

I bakgrunnen hører man at vennene ler.

– Walla, ikke se, gutta! roper gutten.

Mener Spesialenheten bør se på saken

Etter det NRK forstår skal bakgrunnen for at politiet kom til stedet være at flere ungdommer bråkte. Bakgrunnen for ransakelsen skal ha vært mistanke om narkotikabruk.

Det er ikke uvanlig at personer i besittelse av narkotika bruker intime soner for å gjemme unna de ulovlige stoffene.

Marius Dietrichson er leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han reagerer kraftig på innholdet i videoen.

– Politiet har ikke lov til å dra ned buksa på folk på åpen gate. Punktum.

Dietrichson sier at man kan tenke seg unntak, men at det gjelder situasjoner hvor politiet har en konkret mistanke om at arrestanten skjuler farlige ting i underbuksa, og at det ikke kan vente med å avdekke dette til man kommer inn i arresten.

– Men dette er ikke et slikt tilfelle, så de har ikke lov til dette. Og har de ikke adgang til å ta med seg guttungen inn i arresten, så har de i alle fall ikke lov til det vi her ser på filmen, sier Dietrichson.

Han påpeker at han ikke kjenner omstendighetene rundt hendelsen.

– Men ut ifra det lille jeg her kan se, så bør Spesialenheten (for politisaker) se på dette.

– Gjort så skånsomt som mulig

NRK har snakket med ordenssjefen ved den aktuelle politistasjonen i Øst politidistrikt, som politibetjenten i videoen hører til.

Ordenssjefen sier politiet rykket ut etter en innringing fra publikum. Han mener politibetjenten i videoen ikke har gjort noe galt.

Han kaller videoen «en liten snutt av en lang hendelse», og påpeker at gutten filmet selv.

– Vi var på stedet, og har sett videoen, og den videoen er nok ikke helt representativ for hva som skjedde. Dette ble gjort bak en levegg, og ble forsøkt gjennomført så skånsomt som mulig.

Av hensyn til gutten, ønsker politiet ikke å utdype hva årsaken til at situasjonen oppsto var, og hva gutten var mistenkt for.

Men han opplyser at politiet ikke har opprettet en straffesak, og at gutten ikke er siktet for noe som skjedde den kvelden videoen ble tatt.

– Vi har ikke gjort noe utenom det vi pleier å gjøre, sier han.

– Var grunnlag for det her

Ifølge ordenssjefen var det ikke tilskuere til stede da gutten i videoen ble ransaket. Ordenssjefen sier politibetjenten opplevde at han hadde en god dialog med gutten før ransakelsen.

– Snutten kan fremstå som at det skjer i offentlighet og at det er noe som kommer som lyn fra klar himmel. Det er det ikke, sier politiet.

Han sier politiet har mulighet til å ransake mennesker de mistenker har begått en straffbar handling som kan straffes med mer enn seks måneders fengsel. Han mener dette også gjelder dersom ransakingen innebærer å se ned noens underbukse.

– Ut ifra det jeg har fått i forklaring av tjenestemannen, så var det grunnlag for det her.

Med bakgrunn i den siste tidens debatt publiserte Riksadvokaten fredag en klargjøring om påtalemyndighetens legalitetskontroll ved tvangsbruk.

Her heter det blant annet at i tilfeller der vakthavende påtalejurist kan nås på telefon, «vil politiets tjenestepersoner bare unntaksvis ha selvstendig beslutningsmyndighet» til å sette i gang med ransakelse.

Ordenssjefen sier beslutningen i dette tilfellet ble tatt av politiet på stedet.

• Les: Frykter unge tolker rusreformen som legalisering

– Grovt overgrep

En som har reagert kraftig på videoen i sosiale medier er Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Dette er et grovt overgrep. Det er åpenbart i strid med politiloven, det er utøvelse av politimyndighet på en måte som er alt for inngripende, og på ingen måte skånsom. Det er overdreven maktbruk for å gjennomføre en ransaking, som ikke står i forhold til lovbruddet, sier Marthinussen.

Marthinussen har lenge engasjert seg for å få innført rusreformen, som nå er til høring.

– Dette bør være en sak for Spesialenheten. Det er en sak de burde ta helt på eget initiativ, for det er grovt. Jeg mener det er klart straffbart, sier Marthinussen.

Ordenssjefen i politiet sier at uttalelsene til Dietrichson og Marthinussen får stå for deres regning.

– Hvis dette skulle bli en sak for Spesialenheten, så skal jeg ikke forhåndsprosedere det.

– Rystende

André Nilsen er styreleder i NORMAL, som jobber for en mer liberal ruspolitikk og rusreform. Han sier at han først og fremst føler med gutten og mener det var modig og snartenkt å filme hendelsen.

Han mener politiets opptreden er rystende.

– Det jeg ser på videoen her, er noe flere jurister sier at er klart ulovlig. Det er såpass alvorlig at her må justisministeren rydde opp, sier Nilsen.

Nilsen har selv blogget om egen rusbruk. Han tror ikke praksisen i videoen er unik i Norge.

– Som en som har brukererfaring vet jeg at dette er noe politiet gjør, sier han.

Riksadvokaten strammer inn

I vinter la regjeringen fram et lovforslag om å avkriminalisere besittelse av mindre mengder narkotika.

Deler av politiet har argumentert med at man da vil miste muligheten til å ransake telefoner og personer på jakt etter bevis på hvem som solgte stoffet.

I sitt høringssvar skriver blant annet Norges Narkotikapolitiforening (NNPF) at man for å finne ut «om man står ovenfor en selger eller rusavhengig» må lete «på siktedes person, i elektroniske spor på for eksempel telefon, på hans/hennes bopel eller andre steder han/hun disponerer».

Norges Narkotikapolitiforening er en privat interesseorganisasjon, med mange medlemmer i politiet.

NRK har vært i kontakt med riksadvokatens kontor. Kommunikasjonsrådgiver ved Riksadvokatembetet, Mie Skarpaas, sier riksadvokaten ikke har anledning til å kommentere saken.

I klargjøringen som kom fredag skriver imidlertid riksadvokaten at det ikke er anledning til å ransake mobiltelefon, kun for å avdekke omfanget av rusmiddelbruken. «Også andre etterforskingsskritt med slikt formål må vurderes nøye (...)», heter det.

Marius Dietrichson sier til Rett24 at dette innebærer en kursendring for politiet, som altså ikke kan ransake mobiltelefoner ved mistanke om rusbruk.

– En viss usikkerhet

I uttalelsen sier riksadvokaten at han mener det ikke er grunnlag for å si at det foreligger en grov systemsvikt eller utbredt feilpraktisering av reglene om tvangsbruk og ransakelser.

Samtidig skriver Maurud at han ser grunn til å undersøke dagens praksis på feltet, og ber statsadvokatene orientere seg om hvordan reglene praktiseres i de ulike politidistriktene.

«Men selv med slike reservasjoner viser diskusjonen om rusreformen etter vårt syn at det, også innen politiet og påtalemyndigheten, kan synes å herske ulike synspunkter og en viss usikkerhet om anvendelsen av særlig ransakingsreglene i saker om bruk av narkotika», heter det i brevet.