Vi sjekket om regjeringen har gitt mest til «vanlige folk»

Ledet av Frps første finansminister i historien, Siv Jensen, har regjeringen gjennomført skatte- og avgiftslettelser på 22 milliarder kroner de siste fire årene.

Men hvem har nytt godt av disse lettelsene?

Siv Jensen sa dette i partilederdebatten i Arendal 14. august:

Se faktasjekken på TV her

Folk flest

Det er ikke den eneste gangen Siv Jensen har hevdet at de største skatte- og avgiftslettelsene har gått til «vanlige folk».

Påstanden ble blant annet gjentatt i Politisk valgkvarter og i intervjuet med Ole Torp i Din stemme.

NRK Detektor synes påstanden er så sentral at vi vil faktasjekke den. Men først må vi finne ut hva Frp definerer som «vanlige folk».

Frp svarer NRK at de sikter til personer med bruttoinntekt under 600.000 kroner. Det samme tallet har Siv Jensen også brukt i Stortinget.

Detektor tok kontakt med professor Jarle Møen på Norges Handelshøyskole for å høre om dette er en definisjon vi kan bruke.

– Jeg synes det høres ut som en helt rimelig definisjon. Det ligger litt over gjennomsnittet, og det er ikke noe uvanlig å være litt over gjennomsnittet. Fordelen med en sånn definisjon er at vi får med oss en rekke forskjellige grupper; enslige, lavinntektshusholdninger, pensjonister og den typiske gjennomsnittsfamilien, sier Møen.

Det er langt flere mennesker som tjener under 600.000 kroner enn det er folk som tjener over 600.000. Hvis disse gruppene hadde fått like mye i lettelser, ville altså den lille gruppen med høyere lønninger fått mye mer per person.

Men det er ikke det vi faktasjekker i denne saken.

Skal Siv Jensen ha rett i sin påstand, må den store gruppen som tjener under 600.000 kroner ha fått størsteparten av lettelsene totalt – altså mer enn 50 prosent.

• Hopp rett til konklusjonen her

NRK ba Frp forklare hva de mener med størsteparten av lettelsene.

«Uttalelsen sikter primært til skattelettelser i inntekt, men avgiftsreduksjonene har likevel kommet brede grupper til gode,» skriver statssekretær Peter Kvinge Tvedt i en e-post til NRK.

Vi bruker departementets tall

Det er altså to ting vi må se nærmere på. Skattelettelser og avgifter som regjeringen har endret. Men skatten er det viktigste.

NRK har innhentet tall fra Finansdepartementet over alle skatte- og avgiftslettelsene fra regjeringen i denne perioden.

For å regne på tallene, må vi gjøre noen forutsetninger:

1. Vi stoler på Finansdepartementets beregning av skattelettelser til vanlige folk.
2. Vi holder næringsbeskatningen utenom regnestykket.
3. Avgiftene må fordeles på en måte som gir en forholdsmessig riktig andel til vanlige folk.

1. Skattelettelsene

Finansdepartementet har til oss og i brev til Stortinget beregnet at det er gitt skattelettelser til vanlige folk, altså til dem med inntekt under 600.000 kroner, på totalt 8,8 milliarder kroner i regjeringsperioden. 6,4 milliarder er gitt som lettelse på inntektsskatten, 2,4 milliarder på formuesskatten.

De totale personskattelettelsene på inntekt og formue er på 18 milliarder kroner. Så Finansdepartementets egne tall viser altså at gruppen Siv Jensen viser til har fått mindre enn halvparten av lettelsene hvis vi kun ser på personskatt.

Vi tar for gitt at disse tallene stemmer. Det er ikke mulig å beregne disse tallene på en bedre måte enn det Finansdepartementets folk klarer. Men vær oppmerksom på en feilkilde:

Når man bruker inntekt som definisjon på «vanlige folk», vil man også få med en del «uvanlige folk» i gruppen som har relativt lav inntekt, men til gjengjeld veldig høye formuer. For eksempel har Kjell Inge Røkke vært lignet med 0 kroner i inntekt i flere år, men han er neppe i noens «vanlige folk»-kategori.

Det er derfor grunn til å tro at en del av formuesskattelettelsene i gruppen «vanlige folk» er gått til personer med svært høye formuer, antar NHH-professor Jarle Møen.

– Men jeg tror ikke det er en veldig stor feilkilde, legger han til.

2. Næringsbeskatningen

NHH-professorene Jarle Møen og Guttorm Schjelderup mener det riktige må være å holde næringsbeskatningen utenfor et regnestykke som omhandler lettelser til vanlige folk. Lettelser gitt til bedrifter er per definisjon ikke gitt til folk.

– Jeg ville holdt næringsbeskatningen utenfor. Det er en ganske stor sum. Den har verdi for bedriftseierne, men mange bedriftseiere er utenlandske, og mange er eid av offentlig sektor, sier Møen.

Selv om man indirekte kan ha nytte av en lettelse i selskapsskatten ved å ta penger ut av bedriften, mener Møen at denne fordelen i stor grad er nullet ut av skjerpelser i utbytteskattereglene.

3. Avgiftsfordelingen

Det er nær sagt umulig å si hvordan avgifter slår ut på mennesker innenfor en inntektsgruppe fordi avgiftene varierer med hver enkelts forbruk: Om du har kjøpt en ny, miljøvennlig bil, har du fått en avgiftslettelse. Om du fortsatt kjører den gamle dieselbilen, har du måttet tåle en økning i dieselavgiften og andre miljørettede avgiftsskjerpelser.

Vi har derfor beregnet avgiftsfordelingen på ulike måter for å finne ut om Siv Jensen kan ha rett:

• Fordelt avgiftene per person, dvs. antatt at alle må ta en like stor del av lettelsene og skjerpelsene.
• Fordelt avgiftene etter inntekt, dvs. antatt at de følger forbruket: Bruker du mer, får du også større lettelser eller skjerpelser.

Hvis vi summerer opp alle skatte- og avgiftsendringene, får vi da grafen nedenfor. Som vi ser, vil verken en personfordeling eller inntektsfordeling av avgiftene gi mesteparten av lettelsene til vanlige folk.

Dette kom vi frem til ved å fordele alle avgiftene. Vi har også prøvd å fordele bare et utvalg avgifter som etter en skjønnsmessig vurdering kan sies å treffe vanlige folk.

Dette er en vanskelig øvelse, for selv industrirettede avgifter kan være til fordel eller ugunst for folk flest om de for eksempel endrer priser på varer eller fører til endringer i arbeidsstyrken.

Likevel mener vi det kan være fornuftig å regne med et utvalg avgifter som i større grad enn andre treffer folks lommebok. Vi har derfor gjort samme øvelse som over, men bare regnet med avgiftene som er markert i dette regnearket.

Da ser grafene slik ut:

Siv Jensen sier at man også bør ta med næringsbeskatningen, i hvert fall deler av den, i regnestykket. Om vi velger å gjøre det, i strid med hva Møen og Schjelderup ved NHH har anbefalt, bør vi i alle fall holde utenfor lettelser som har gått til utenlandskeide eller statlige selskaper.

Tilbake står vi med omtrent 3,5 milliarder kroner i lettelser til norske, privateide selskaper. Inkluderer vi disse, ser grafene slik ut:

Her kryper vi så vidt over halvparten om man fordeler lettelsene i næringsbeskatningen på personer (10 milliarder mot 9,95 milliarder). Men denne fordelingen er ikke rimelig, mener økonomene. Skal man først fordele næringsbeskatningen, bør vanlige folk ta omtrent samme andel som de har i lettelser på formuesskatten. Og da er vi fortsatt ikke over 50 prosent.

Under halvparten

Gjennomgangen Detektor har gjort, viser altså at gruppen som tjener under 600.000, har fått mindre enn halvparten av lettelsene når vi inkluderer personskatt og alle avgifter.

Frp har heller ikke vist oss noe regnestykke som viser at denne gruppen får størsteparten av lettelsene, slik det ble hevdet.

Det er på tide å høre hvordan Siv Jensen forsvarer påstanden.

Jensen mener hun har rett

– Utgangspunktet for hele debatten vi har hatt i valgkampen har handlet om påstanden fra Arbeiderpartiet om at regjeringen har gitt skattelette til de rike. Det er påviselig feil. Av de 22 milliardene regjeringen har gitt i skatte- og avgiftsreduksjoner i løpet av denne fireårsperioden, har størsteparten gått til å redusere personskatten, sier Siv Jensen.

(NB: Det Jensen her sier, er at regjeringens inntektsskattelettelser på 12,8 milliarder kroner er mer enn 50 prosent av de totale lettelsene på 22,4 milliarder. Og det er jo riktig. Men 12,8 milliarder er summen til alle skattytere, litt under halvparten er gått til «vanlige folk».)

Vi spør Jensen igjen om hvor mye som har gått til «vanlige folk»:

– Hvis man legger alt du har gitt i skatteletter, inntektsskatt og formuesskatt, oppå det du har gitt i avgiftslettelser og avgiftsøkninger, kommer du over eller under 50 prosent?

– Jeg mener vi da kommer over 50 prosent.

– På hvilken måte greier du det?

– Fordi du må regne inn effektene av formuesskatt, arveavgift, andre avgifter, personskatten, og du må regne inn effektene av næringsbeskatningen.

– Vi har gjort alt du sa nå, unntatt næringsbeskatningen. Når du legger skattelettelsene opp på avgiftslettelsene og -økningene, så kommer ikke vi til at du kommer over 50 prosent, da har ikke du dine ord i behold. At mesteparten har gått til vanlige folk.

– Jo, jeg har mine ord i behold, det har også å gjøre med hvor definisjonen av vanlige folk går, svarer Jensen.

Utenlandskeide selskaper

Definisjonen Frp ga til NRK var personer med inntekt under 600.000 kroner, men Frp-lederen mener det også finnes vanlige folk som tjener mer enn dette.

– Du kan ikke nå endre definisjonen?

– Jeg gjør heller ikke det. Jeg mener at vi har våre ord i behold. Vi har gjort størsteparten av lettelsene våre i hele det samlede skatteopplegget gjennom personbeskatningen. Det er der de store milliardene har gått.

– Bare hvis du inkluderer all næringsbeskatningen, også betalt av utlendinger, også betalt av statseide selskaper, kun da klarer du å komme over 50 prosent.

– Det er sånn at de selskapene i Norge som er eid av utlendinger har norske ansatte. Så du kan ikke si at det ikke kommer dem til gode. Det holder ikke.

– Kan du være enig med meg i at det riktige svaret her ligger rundt 50 prosent?

– Det jeg kan være enig med deg i er at det er viktig å fortsette å redusere skattene for vanlige husholdninger.

– Nei, men svar på spørsmålet.

– Nei, altså jeg mener vi har klart å finne en god balanse mellom å gi lettelser til bedriftene våre, gi lettelser til husholdningene, gi avgiftsreduksjoner gjennom bilbruk. jeg skulle gjerne sett at vi kunne gjort enda mer av det i årene som kommer. Men påstanden som har versert i valgkampen er en regjering som har brukt de store pengene på skattelettelser til de rike. Det er feil, svarer Jensen.

Vurdering:

Siv Jensen kan umulig fastslå som sikkert at størsteparten av skattelettelsene siste fire år har gått til «vanlige folk». Her er svært mange usikkerhetsfaktorer som det ikke finnes tall på – for eksempel hvordan avgiftslettelsene slår ut i ulike inntektsgrupper. Den eneste måten skattelettelsene til «vanlige folk»-gruppen kan krype over 50 prosent på, er om man inkluderer skattelettelser til bedriftene. Det er mot faglige råd, og det er også grunn til å betvile at "vanlige folk" opplever lettelser i næringsbeskatning som skattelette til dem.

Vurdert av programredaktør Kyrre Nakkim og prosjektredaktør Lars Kristiansen.