Stoltenberg: – Vi kunne kanskje klart å få kontroll over smitten uten å stenge ned så kraftig

Klokken 9 i lokalene til Helsedirektoratet på Storo i Oslo 12. mars startet et av flere møter som samme ettermiddag endte med at Norge stengte ned.

– I dag kommer regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Tiltakene kommer til å ha stor innvirkning på vår personlige frihet, sa statsminister Erna Solberg.

• Les også: Nye beregninger: Viruset er mindre utbredt, men mer dødelig

–Det faglige grunnlaget var ikke var godt nok

Camilla Stoltenberg, direktøren i folkehelseinstituttet, var en sentral aktør den dagen.
I et intervju med NRK sier hun dette om det faglige grunnlaget for å stenge blant annet skoler og barnehager.

– Nei, det faglige grunnlaget var ikke godt nok.

12. mars, samme dag regjeringen bestemte seg for å stenge barnehager og skoler, ga Folkehelseinstituttet FHI det motsatte rådet: «Vi tilrår ikke skolestengninger nå, men kan vurderes nøye i fase 2 og 3 og eventuelt i senere faser».

Stoltenberg mener i dag at dette var et godt råd, men understreker at de rådene FHI ga den gang heller ikke var solide nok, faglig sett.

– Det betyr ikke at vi ikke står ved de rådene vi ga da, gitt det kunnskapsgrunnlaget vi hadde på det tidspunktet. Vår vurdering nå, og det oppfatter jeg at det er bred enighet om i forbindelse med gjenåpningen, var at man kunne oppnå kanskje den samme effekten og unngå en del av de uheldige ringvirkningene ved å ikke stenge, men ved å holde åpent med smitteverntiltak.

Smitten på vei ned før nedstengning

Nedstengningen bidro til at Norge kjøpte seg tid for å få oversikt over hvordan smitten bredte seg. Men tall fra FHI viser i ettertid at smittetallet var på kraftig vei ned, før Norge stengte ned. Det går fram av FHIs risikorapport fra 5. mai. Her står det:

«Det kan se ut som om det effektive reproduksjonstallet allerede var sunket til rundt 1,1 da de mest omfattende tiltakene ble iverksatt 12. mars, og at det da ikke skulle mye til å presse det ned under 1,0».

Spørsmålet er om kontroll på smitten kunne vært oppnådd, uten de mest inngripende tiltakene, som å stenge skoler og barnehager.

– Det kan hende at det blir oppsummeringen, hvis man i det hele tatt greier å oppsummere med en stor grad av sikkerhet. Vi har sett i etterkant at smitten var på vei ned, det har det tatt tid å få data til å analysere.

Stoltenberg understreker at det er stor usikkerhet rundt tallet 1.1, og at det også kan ha vært vesentlig høyere.

Strenge tiltak

Lukkingen av Norge har hatt alvorlige økonomiske konsekvenser: høy arbeidsledighet og en bråstopp for norsk økonomi.

Dette var de viktigste tiltakene:

*Barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner stenges.

*Forbud mot kultur- og idrettsarrangementer, inkludert organisert idrettsaktivitet.

*Stenging av treningssentre.

*Stenging av virksomheter som tilbyr tjenester som hårklipp, hudpleie, massasje, kroppspleie, tatovering og lignende.

*Skjenkesteder uten matservering stenges.

*Det innføres restriksjoner for matservering. Blant annet blir det ikke tillatt å servere mat som buffé. Andre serveringssteder må sørge for én meters avstand mellom alle gjestene.

*Det innføres adgangskontroll ved landets helseinstitusjoner.

Advarer mot å stenge ned igjen

Stoltenberg advarer mot en slik nedstengning igjen- selv om smittetallene skulle øke noe.

– Jeg tror det skal veldig mye til. Og der er det jo en sterk vilje til hos alle parter til å finne virkemidler som er mer skånsomme og mer smidige. Det forutsetter et engasjement hos hele befolkningen for å følge smittevernrådene, sier Stoltenberg.