Hvis man ikke er i stand til å ta vare på seg selv eller egen økonomi, kan man få en verge.
Ordningen med verger er i utgangspunktet frivillig, men det kan gjøres unntak fra denne regelen. Det kan skje hvis personen det gjelder ikke kan samtykke, eller ikke er i stand til å forstå hva en verge er, eller hvorfor de trenger det.
Torsdag morgen melder VG at bare det siste halve året har 1436 personer fått verger uten at de har samtykket til det.
Det mest kjente eksempelet på noen som har fått verge uten samtykke, er de to brødrene fra Tolga som fikk diagnosen psykisk utviklingshemmet på feil grunnlag.
- Les også:
40 prosent uten samtykke
Ifølge VG ble det gjort unntak fra loven om at vergemål er frivillig, i hele 40 prosent av sakene der folk ble tildelt verge første halvår i 2018.
Til sammen er det gjort over 9000 unntak fra denne loven de siste fem årene. Derfor kan flere tusen ha blitt oppnevnt en verge, uten at de i det hele tatt har blitt snakket med.
Av 1510 personer som ble definert som «ikke samtykkekompetente» av en lege, har fylkesmannen bare snakket med 74 av dem før de fikk verge. Altså er det 1436 som ikke har blitt tatt kontakt med.
Justisministeren innrømmer feil
Justisminister Tor Mikkel Wara innrømmer at loven er blitt brukt feil.
– Du kan ikke si at en person ikke har samtykkekompetanse uten å forsikre deg om at det stemmer. Du skal ikke sette noen under vergemål uten å undersøke hva som er deres vilje, sier han til VG.
Til VG understreker justisministeren at den eneste grunnen til å ikke gjennomføre en samtale med den som skal settes under vergemål, er om det ikke er noe formål med samtalen. For eksempel om et sykehjem forteller at personen det gjelder er sterkt dement.
