Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fikk det delvis som han ville i årets statsbudsjett. Vei og tunnel har fått mer penger, både til sikkerhet og opprusting i regjeringens forslag.
Og det er tunnelfylkene langs vestlandskysten, samt Nordland og Troms, som stikker av med de største summene, spesielt når det gjelder pengesummen tiltenkt tunnelsikkerhet.
- Les også:
- Les også:
Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får økte bevilgninger til bruk på fylkesveiene på henholdsvis 23,4 millioner kroner, 14,5 millioner kroner og 20,2 millioner kroner. Også i Nord-Norge er økningen betydelig, der ligger det an til at Nordland får 28,4 og Troms får 21,2 millioner kroner i økte bevilgninger til fylkesveiene.
Her er hele budsjettet for samferdselssektoren.
– Den store vinneren
Slike ras, her på fylkesvei 513 i Nordland, har gitt flere hjertet i halsen. Nå skal det brukes mer penger på oppgradering og sikkerhet på fylkesveienevei og tunnelene.
Foto: Vibeke Unosen– Fylkesveiene er den store vinneren i årets budsjett, og har fått en solid økning, sier Roy steffensen (Frp) som sitter i Stortingets transportkomite.
Totalt settes det av 270 millioner kroner til fylkesveitunneler, og denne summen skal etter planen økes kraftig frem mot 2019. I tillegg har samferdselsministeren varslet at det vil bli billigere å låne penger for å bygge og oppgradere vei.
– Med over en dobling i forhold til de rød-grønne, så viser vi at vi ønsker bedre infrastruktur som gir vekstvilkår og konkurransekraft til distrikter og regioner, slik at de kan utnytte sitt potensial, sier Steffensen.
Regjeringen skriver selv i budsjettet at de foreslår å gi Samferdselsdepartementet 54,6 milliarder kroner til sitt felt, uten at lånetransakssjoner er inkludert.
Regjeringens hovedprioriteringer slik de selv ser det:
- oppfølging av Nasjonal transportplan 2014-2023, med økte bevilgninger til vei, jernbane og sjøtransport.
- redusere vedlikeholdsetterslep på vei
- bedre togtilbud
- økt satsing på fylkesveier
- 40 millilarder kroner settes inn i infrastrukturfondet
- reform av samferdselssektoren
Ikke overbevist
Tidligere statssekretær i Samferdselsdepartementet, nå leder i Næringskomiteen, Geir Pollestad, lar seg derimot ikke overbevise. Han mener satsingen er defensiv.
– Den største overraskelsen i budsjettet er nettopp samferdselssektoren. Det ser ut til å være en økning på tre milliarder kroner, og det er mindre enn det de rød-grønne la frem i fjor. Jeg forventet ti milliarder kroners økning, sier Pollestad.
Likevel er reaksjonene fra distriktene blandede. Både i Nordland og Rogaland, hvor behovene er store vil løsningene få konsekvenser. For selv om regjeringen tar renteregningen, må avdragene betales. Det kan bety like mye, eller mer i bompenger, frykter Ellen Solheim, som er leder for samferdsel i Rogaland fylkeskommune.
– Vi må fortsette med bompenger, og faktisk øke bompengeandelen for å få realisert det som ligger i planene våre, sier Solheim.
- Les også:
Når det gjelder riksveiene er det satt av noe mer i dagens budsjett sammenlignet med forrige, men dte er enkelt strekninger som ikke blir prioritert.
Det er satt av 11,4 milliarder kroner til riksveginvesteringer i forslaget fra regjeringen, det er 1,2 milliarder mer enn forrige budsjett.
Blant de som ikke er prioritert er E39 fra Bjørset til Skei Sogn og Fjordane, mens den korte strekningen på E39 fra Sandved til Hove i Rogaland ligger inne.
– Dette vil fylkene ha
Men for noen fylker er det reelle bevilgningene, uten rentekompensasjon, en god del større enn tidligere. Men for de to fylkene som ligger klemt mellom Nord- og Vestlandet er bevilgningene betydelig mindre enn for fylkene rundt.
For Sør-Trøndelag er økningen like over 20 millioner kroner uten rentekompensasjon, mens for Nord-Trøndelag er tallet litt over åtte millioner kroner.
Steffensen i Frp understreker at de reelle bevilgningene tunnelsikkerhet langs fylkesveiene øker med 272 millioner kroner, og dette utgjør omkring 20 prosent av totalsummen.
– På toppen av dette kommer rentekompensasjonsordningen, som sørger for at fylkeskommunene kan fremskynde investeringer på fylkesveier. Det betyr riktignok at fylkene vil låne mer, men dette er en ordning som de aller fleste fylkene ønsker velkommen, og som de vil benytte seg fullt ut av, sier Steffensen.
