Hopp til innhold

Skøyendrapet: Verktøyekspert oppdaget ukjent skade på avdøde

OSLO TINGRETT (NRK.NO): Verktøyspor-eksperten ved Det nederlandske rettsmedisinske institutt oppdaget en hittil ukjent skade på avdødes ribbein da han skulle vurdere om tiltaltes kniv er drapsvåpenet eller ikke.

Rene Pieterman

VERKTØYSPOREKSPERT: Rene Pieterman fra Det nederlandske rettsmedisinske institutt er ekspert på hva slags våpen som lager hvilke type spor ved stump vold eller stikkskader.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

I dag la forsker Rene Pieterman ved Det nederlandske rettsmedisinske institutt, NFI, avdeling for mikroanalyse fram sin vurdering av det omstridte knivbeviset.

I løpet av presentasjonen i dag uttalte Pieterman at han har oppdaget en skade i avdødes ribbein, som ikke tidligere er kjent.

– Så vidt meg bekjent, så har ikke den andre skaden i det 6. ribbeinet blitt oppdaget så langt, sa Pieterman.

Den nederlandske eksperten på verktøyspor sier han har lang erfaring med å undersøke liknende saker som omhandler ribbeinsbrusk og spor fra stikkskader eller stump vold.

Han anslår at han er tilkalt som sakkyndig i rundt 20–30 slike saker i løpet av ett år, hvorav 10–15 av dem er stikkskader.

Åpner for andre kniver

Ifølge Pieterman har alle verktøy i utgangspunktet både særegne og mer generelle kjennetegn som stammer fra produksjonen. Disse kan brukes til å se om det er verktøyet som har forårsaket skadene.

Verktøyspor-eksperten fant mange slitemerker på den beslaglagte kniven som samsvarte med slitemerker på ribbeinsbrusken som tidligere har blitt tatt fra avdøde, men også flere spor som ikke stemte overens.

Merkene på den hittil ukjente skaden på det 6. ribbeinet, kan ifølge Pieterman ha blitt forårsaket av fruktkniven, men formen på snittet indikerer at skaden også kan ha blitt forårsaket av andre kniver av samme type.

– Litt mer sannsynlig enn ikke

I alt konkluderte den nederlandske eksperten på verktøyspor med at det er litt mer sannsynlig at fruktkniven som ble funnet hjemme hos drapstiltalte er drapsvåpenet enn ikke (mer enn 50 prosent), men nederlenderen er ikke like sikker som de tyske ekspertene, som nærmest slo fast med at det var riktig kniv.

Forsvarer Knut Lindboe sier han er fornøyd med utviklingen i saken.

– Pieterman har altså undersøkt to skadekutt istedenfor ett. Han har derfor et større og sikrere grunnlag for å konkludere, sier Lindobe til NRK.no.

– Samtidig kommer han til konklusjonen at det er litt mer sannsynlig at fruktkniven er drapsvåpenet, noe som er vesentlig mindre grad av sikkerhet enn de tyske ekspertene som påtalemyndigheten har bygget saken sin på, sier forsvareren.

Forskjellige utsagn om kniven

Knivbeviset er et av aktoratets viktigste bevis i rettssaken mot den drapstiltalte 44-åringen.

I løpet av hovedforhandlinga har flere sakkyndige eksperter fra fire ulike europeiske laboratorier uttalt seg om fruktkniven kan være drapsvåpenet.

De har undersøkt den angivelige gjerningskniven og sju kopier av samme type. Knivenes merker har blitt avstøpt i blant annet gelatin, og merkene har blitt sammenliknet med slitespor på en liten bit av avdødes ribbein under mikroskop.

Kriminalteknikerne fra norske Kripos kom til konklusjonen at de ikke kunne utelukke at fruktkniven var våpenet, og ba derfor om ytterligere hjelp.

Statens Kriminaltekniska Laboratorium i Sverige og Det nederlandske rettsmedisinske institutt slo fast at det var større sannsynlighet for at fruktkniven er drapsvåpenet enn ikke, selv om marginene var små, mens rettstekniker Michael Braune fra Bundeskriminalamt (BKA) i Tyskland langt på vei slo fast at dette er drapsvåpenet.

(Saken fortsetter under bildet)

Fruktkniv

En kopi av fruktkniven som politiet mener er drapsvåpenet. Fruktkniven var en av i alt 14 kniver som ble beslaglagt hjemme hos tiltalte.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

På den andre siden står forsvarets vitner som ikke selv har undersøkt den omtalte kniven og ribbeinsbrusken tilhørende den drepte, men som har gått de andre ekspertenes undersøkelser etter i sømmene.

Ifølge den australske og den amerikanske eksperten er det ikke mulig å komme med noen konklusjon fordi grunnlagsmaterialet er av for dårlig kvalitet.

Ba om ny vurdering

Rene Pieterman og Isaac Keerweer fra Det nederlandske rettsmedisinske institutt ble bedt om å både gjøre en kvalitetssjekk av den tyske rapporten og en selvstendig vurdering av kniven.

Pieterman vurderte det dit hen at han ikke kunne finne svakheter ved de tyske kriminalteknikernes analyse av materialet, men pekte på at det var en svakhet at de ikke hadde latt fagfeller kontrollere undersøkelsene deres i etterkant, verken internt eller eksternt.

Påtalemyndigheten mener Bjerck ble stukket i hjel med en fruktkniv som ble beslaglagt hjemme hos tiltalte i mars i år.

Fruktkniven var en av i alt 14 kniver som ble beslaglagt hjemme hos tiltalte.

Tiltalte nekter for å ha noe som helst med drapet å gjøre.

Kripos inn på nytt

Svein Holden og Knut Lindboe

KRANGLER OM TIDSSTEMPLER: Forsvarer Knut Lindboe (t.h.) mener tiltaltes tidsalibi er styrket, mens aktor Svein Holden, mener Kripos kan motbevise dette.

Foto: Varfjell, Fredrik / SCANPIX

Lindboe hevder også at tiltaltes alibi har blitt styrket når det gjelder databeviset i saken.

Da representanten for e-postprogrammet til Opera ble kalt inn til retten på nytt, uttalte han at det er større sannsynlighet for at de avgjørende tidsstemplene på datamaskinen til tiltalte er utført av tiltalte selv, og ikke skyldes automatikk på datamaskinen.

Dermed kan det bety at tiltalte satt foran sin egen datamaskin i de avgjørende minuttene da drapet ble begått.

– Hovedbeviset deres i saken rakner nå. De har blitt mindre sikre på at fruktkniven er drapsvåpenet, samtidig som alibiet til tiltalte har blitt styrket av databeviset, sier Lindboe.

I retten i dag uttalte imidlertid aktor Svein Holden at de ønsker å innkalle Kripos´ dataeksperter på nytt for å presentere nye dataspor.

– Andre programmer kan ha spilt inn

Ifølge aktor er Kripos´ nye dataundersøkelser en direkte konsekvens av at representanten fra firmaet Opera fikk uttale seg på nytt.

– I lys av dette ba jeg Kripos om å se på hvilke programmer som var installert på tiltaltes datamaskin på dette tidspunktet, og om noen av disse kan ha påvirket tidsstemplene vi fant, forklarte Holden i retten.

– De har jobbet i løpet av helga, og den informasjonen som de har kommet fram til tror jeg at retten kan ha nytte av å vite, sier Holden til NRK.no.

Ifølge Holden vil trolig Kripos konklusjon være at det var andre dataprogrammer på tiltaltes datamaskin som kan påvirket de avgjørende tidsstemplene, og dermed også få konsekvenser for 44-åringens alibi på drapsdagen.

AKTUELT NÅ