– 2021 er det avgjørende året hvor vi kan konfrontere den globale klimakrisen. Dagens rapport er et rødt flagg for planeten vår, sier FNs generalsekretær António Guterres.
Rapporten fra FNs klimakonvensjon ble lagt frem fredag ettermiddag.
Den viser at selv om flesteparten av landene, som rapporten tar for seg, har hevet sine klimaambisjoner og planlegger økte utslippskutt, så vil effekten av dette være på én prosent reduksjon av globale utslipp innen 2030.
BEKYMRET: FNs generalsekretær António Guterres ber verdens store utslippsland ta større ansvar i kampen mot klimaendringene.
Foto: Pool / ReutersFNs klimapanel har regnet med at vi må kutte utslippene med 45 prosent innen 2030 for å begrense global oppvarming til 1,5 grader.
– Rapporten viser at vi er langt fra å nå 1,5 gradersmålet. De største utslippslandene må ta ansvar og øke ambisjonene og kuttmålene innen klimatoppmøtet i Glasgow i november, sier Guterres.
Flere har meldt inn mål uten økte ambisjoner
Rapporten tar for seg 45 klimamål som var meldt inn til FN ved utgangen av fjoråret.
Landene om er tatt med i rapporten står samlet for 30 prosent av verdens utslipp.
Flere av disse er utviklingsland, men større land som Australia, Brasil, Japan og Russland er også med i rapporten. De har alle meldt inn mål, men uten å heve ambisjonene sine.
Kina og USA er ikke tatt med i beregningene fordi de ennå ikke har meldt inn nye klimamål.
IKKE NOK: Generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur sier FN-rapporten viser hvordan det ikke gjøres nok for å stanse klimaendringene.
Foto: Kristian Elster / NRK– Dette viser hvordan verdens land mislykkes i å stoppe klimakrisen. Store utslippsland kommer med svake klimamål når de egentlig skulle tatt en lederrolle, sier Tasneem Essop, leder for miljøorganisasjonsnettverket Climate Action Network (CAN).
Generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur sier det er tydelig at mange av verdens ledere ikke planlegger klimatiltak som vil gjøre en forskjell.
Hun savner også klimafinansieringen til fattigere land.
– Vi har heldigvis sett positive signaler fra Kina og USA, sier Andaur.
Også CAN-leder Tasneem Essop mener USAs rolle blir spesielt viktig.
– Det er viktig at de melder inn målene sine så fort som mulig, og gjør sin jobb med både utslippskutt og finansiering, sier hun.
Ikke imponert over Norge
Norge la i fjor frem sitt oppdaterte klimamål, med mål om 50 til 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030.
Dette imponerer ikke Andaur.
– Da Norge la fram sitt oppdaterte klimamål i fjor var det et steg i riktig retning, men uten stor grunn til applaus. Norge er et rikt land med høye utslipp, og nivået som regjeringen legger seg på er bare i tråd med ansvaret vårt dersom vi tar alle disse kuttene hjemme, virkelig omstiller økonomien vår, og i tillegg øker klimabistanden kraftig, sier Andaur, og fortsetter:
BER NORGE TA ANSVAR: Generalsekretær i Naturvernforbundet Maren Esmark ber Norge ta større ansvar internasjonal for å kutte klimagassutslipp.
Foto: Naturvernforbundet / Privat– Enn så lenge åpner Norges mål for at vi skal kjøpe oss fri fra klimadugnaden ved å betale for at andre land kutter utslipp, i stedet for å omstille oss.
Også generalsekretær i Naturvernforbundet Maren Esmark mener Norge må ta større ansvar.
– Det er naturen og menneskeliv som står på spill i klimakampen. Nå må høyustlipps- og oljeproduserende land som Norge kutte enda dypere og raskere for å sende en klar signal til resten av verden at vi mener alvor og vil endre kurs, sier Esmark.
