I dag tjener du penger på å bruke strøm - men sommeren kan bli dyr

I dag kan hele Norge kjøre vaskemaskinen for noen ører per kilowattime. Det blir den billigste dagen siden sensommeren i fjor.

Mens snittprisen faller til 35 øre, vil strømmen koste under 1 øre på det laveste i Sør-Norge, ifølge Nordpool. Prisen er uten avgifter, påslag og nettleie.

Dagens nivåer er så billige at du som forbruker i Sør-Norge tjener penger på å bruke strøm, skriver E24, som viser til utregninger gjort av investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Regnestykket viser at strømkunder i prisområdet Oslo (Østlandet) tjener rundt 20 øre per brukte kilowattime frem til klokken 17 i dag.

Grunnen til at man tjener penger på å bruke strøm i dag, er statens strømstøtte. Staten betaler 80 prosent av strømregningen når prisen overskrider 70 øre per kilowattime.

– Vi mangler fortsatt prisene for 29.–31. mai (søndag-tirsdag red.anm.), men uansett hvordan prisene i de siste dagene av mai så får man minst 64 øre i støtte per kilowattime, sier Næss til E24, og tar da utgangspunkt i en strømpris på null kroner de siste tre dagene.

Dyr vannkraft ute av miksen

NRK har snakket med analysesjef Tor Reier Lilleholt i Insight Volue og kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting, som peker på tre årsaker til prisraset:

• Billig strøm fra utlandet: Store mengder sol- og vindkraft kommer på dagtid inn fra Danmark og Tyskland, og gir ekstremt billig strøm.
• Mer regn og smeltevann: Vannkraften som går hele tiden, får nå mer tilsig.
• Ingen dyr vannkraft trekker opp prisen: En del av den norske produksjonen av vannkraft kan skrus av og på. Den er blitt solgt for over 1,5 krone den siste tiden. Strømbørsen setter prisen på annen kraft like høyt som den dyreste i miksen. Derfor har ikke prisen falt tidligere når det har blåst i Europa. Men nå kommer det nok kraft fra andre kilder. Produsentene med de dyreste magasinene har derfor valgt å la være å selge strøm, og har derfor sluttet å trekke opp prisen.

Straks solen går ned over solcellepanelene i Europa, stiger prisen i Norge.

– Da må det typisk produseres noe av den vannkraften som kan reguleres. Alternativt må Norge importere kraft basert på dyr gass eller dyrt kull, sier Arild Tanem, leder for energidisponering i Statkraft.

Allerede over helgen vil det bli slutt på prisfesten fordi været blir dårligere og forbruket høyere, ifølge Lilleholt.

– Da normaliseres situasjonen, og Tyskland vil nok ligge på 2 kroner, mens Sør-Norge vil ligge på 1,5 krone i snitt, sier han.

Ser tidenes dyreste sommer

Vanligvis faller strømprisen i sommerhalvåret, men analytikerne tror dyr gass, kull og vannkraft vil gi tidenes dyreste sommer i Sør-Norge.

– Vi må regne med høye priser også i sommerhalvåret. Mye høyere enn vi er vant til. Det er samtidig en stor usikkerhet, sier Rennesund.

Lilleholt tror prisen vil ligge på 1,5 krone i snitt, som er omtrent like høyt som i vinter.

Nordlendingene vil uansett få lave strømpriser fordi vannmagasinene vil nærmest fylles til randen framover. Lilleholt tror prisen vil ligge mellom 5 og 15 øre utover sommeren.

I Sør-Norge har vannmagasinene derimot uvanlig lite vann igjen.

– Det skaper litt frykt for hva som kan skje med vinteren vi går inn i, for vi har definitivt ikke klart å forbedre ressurssituasjonen sør i Norge, sier han.

– Det kan bli betydelig væromlegging, men også til det verre. Man kan fort få neste vinter på et høyere nivå enn vinteren vi la bak oss. Da blir det ganske brutalt igjen, sier han.

Krigen kan avgjøre

I mellomtiden vil produsentene av vannkraft selge strømmen etter prisen de kan få i vinter om vannet holdes igjen.

– Når snøen er ferdig smeltet, og vi igjen må gå tilbake til å dekke behovet gjennom vannkraft som kan reguleres, vil prisbildet bli reflektert av det vi tror framover, sier Tanem i Statkraft.

Siden den dyreste strømmen i miksen setter prisen for all kraft, kan norske produsenter få «gasspris» for vannkraften som egentlig bare koster mellom 5 og 15 øre å produsere.

– Gassmarkedet er viktig for hva vi kan vente oss framover. Der er det forventet høye priser også gjennom sommeren, sier Rennesund.

Russland har siden i fjor sommer levert mindre gass til Europa, og har de siste ukene kuttet gassen helt til land som Polen og Finland.

Prisen for både kull og gass har gått i været.

– Når vi samtidig har historisk lav magasinfylling, betyr det at vi må porsjonere ut vannet forsiktig for å unngå å gå tom til vinteren. Da forventer vi høye priser framover i et historisk perspektiv, sier Tanem.

Han ser i likhet med Lilleholt en risiko for at prisene i vinter passerer alle tidligere topper, men har et håp:

– Hvis Ukraina-krigen blir løst, tror jeg gassprisen og dermed kraftprisen går ned.