Hopp til innhold

Venter på ny lov – 100 millioner brød i søpla siden Hurdal

Aktivister fortviler over at de ikke har sett snurten av en ny lov mot matkasting ett år etter at regjeringen kom med sitt løfte. En fersk rapport viser at også det skjulte matsvinnet er formidabelt.

Vedum besøker Felleskjøpets kornmottak

HØSTING: En traktor tømmer kornet på Felleskjøpets kornmottak på Kløfta.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Matsentralen i Oslo «redder» hver eneste dag store mengder mat som ellers ville gått i søpla.

Daglig leder Per Christian Rålm i Matsentralen Norge viser rundt på lageret i Oslo. Her bugner det av mat som skulle vært kastet – men som nå kommer til nytte.

Daglig leder for Matsentralen Norge, Per Christian Rålm, er bekymret for situasjonen de er havnet i. Nå går det ut mer mat enn de får inn, og mange opplever å gå fri for mat.

MATSENTRALEN: Daglig leder Per Christian Rålm i Matsentralen Norge.

Foto: Matsentralen Norge

– Akkurat nå merker vi en veldig økning i matbehovet, og vi trenger mye mer mat inn enn det vi får tak i, sier han til NRK.

Han viser fram poteter, paprika, salat og chili – og taco til fredagskosen.

Og potensialet for å «redde» mer mat er enormt, ifølge Rålm.

De regner i år med å dele ut 10 millioner måltider, men kunne klart 15 millioner.

– Når det gjelder potensialet for hvor mye vi kan samle inn totalt, vet vi at matsvinn blant profesjonelle aktører utgjør omtrent 200.000 tonn i Norge i dag. En god del av det volumet kunne vært donert, sier han, og legger til:

– Egentlig er det bare fantasien og samarbeidet som setter noen grenser, vi kunne tatt veldig mye mer.

Matsentralen Alna, Oslo

«REDDES»: Via Matsentralens lager i Oslo blir mat som skulle vært kastet, til millioner av måltider.

Foto: Nadir Alam / NRK

Skjult svinn

Krav om redusert matsvinn er ikke av ny dato.

Men nå viser en fersk rapport fra Green House og Framtiden i våre hender at det skjulte matsvinnet ser ut til å være minst like stort som det registrerte matsvinnet.

Rapporten ser på hvilke spiselige produkter som ikke blir spist, og som heller ikke defineres som svinn.

Dette gjelder korn som kunne blitt menneskemat, verpehøns som blir til asfalt og lever og lunger som blir pelsdyr- og kjæledyrfôr til innenlandsk salg og eksport.

Norske gulrøtter blir pløyd ned, samtidig som vi importerer gulrøtter fra Nederland.

Margit Fausko ingress crop

SKJULT: Rapportforfatter Marit Fausko fra Green House sier det er store gevinster i redusert matsvinn.

Rapportforfatter Marit Fausko fra Green House sier det er store gevinster med mindre matsløsing.

– Det er miljøgevinster, selvforsyningsgevinster og økonomiske gevinster – og kanskje også helsegevinster, sier hun.

Rapporten «Underutnytta matressurser på menyen» lanseres torsdag, på FNs matsvinndag.

Rapporten finner blant annet at:

  • Det skjulte matsvinnet ser ut til å være minst like stort som det som i dag telles i den offisielle matsvinn-statistikken.
  • Kornet som dyrkes i Norge i dag, men som ikke blir spist av mennesker, kunne mettet over 4 millioner.
  • Det registreres ikke som matsvinn når vi systematisk destruerer over 3 millioner høner og 30.000 geitekillinger i året.
  • Vi kunne produsert 15–20 prosent færre dyr og mettet like mange, hvis vi hadde spist hele dyret.

Rapporten definerer underutnyttede matressurser som «spiselig mat som ikke blir spist, og som heller ikke er definert som matsvinn».

I høst har vi også lest om bønder som ødelegger avlingene sine. Årsaken er at høy strømpris gjør det for dyrt å kjøle ned matvarene.

Les også: Høye strømpriser fikk bonden til å harve ned egen grønnsakavling

Per Odd Gjestvang i Østre Toten.
Per Odd Gjestvang i Østre Toten.

– Vi må tenke annerledes om mat, hva vi skal spise. Men det er også mye som kan skje på industrinivå, som handler om innretning for å ta inn større deler av dyret, kornet eller grønnsakavlingen i produkter vi allerede spiser, sier Fausko.

I en situasjon med krig i Ukraina og matkrise hadde ikke Norge trengt å importere korn.

– Hvis vi bruker ressursene bedre i Norge, kan vi importere mindre mat og dermed legge mindre beslag på verdens matfat.

100 millioner brød

For ett år siden lovte Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdalsplattformen å redusere matsvinnet og lage en ny matkastelov.

Men siden den gang har 100 millioner brød gått i søpla her til lands, ifølge Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise.

– Det er et veldig trist symbol på hvor mye sløsing av ressurser som har skjedd det siste året, all den tid regjeringen ikke har fått på plass en ny matkastelov, sier hun til NRK.

Tallet er basert på den totale vekten av kastede av brød og bakervarer i hele verdikjeden i 2020 i en rapport fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus). Hele vekten av kategorien «brød og bakervarer» er oversatt til antall brød med en antatt snittvekt på 720 gram.

Anja Bakken Riise

LOV: Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise krever at politikerne tar grep for å få ned matsvinnet.

Foto: André Børke

I juli gjorde matprisene her til lands et voldsomt hopp. De historisk høye matprisene bør sette fart i arbeidet med å få på plass en lov mot matkasting, mener hun.

– Vi mener at vi trenger en lov som forplikter alle partene i matbransjen til å bidra til å forebygge og hindre at matsvinn oppstår.

– Hvordan bør en lov være?

– Det aller viktigste er å ansvarliggjøre de ulike partene i matbransjen. I dag ser vi at ikke alle jobber like aktivt for å forebygge at matsvinn oppstår, sier hun.

– Det kan faktisk vise seg at det lønner seg å ha en butikk som bugner over med ferske brød og grønnsaker som lokker folk inn i butikkene. Så ender man med å kaste veldig mye mat unødvendig.

Loven bør lages slik at matsvinnet kuttes hele veien, fra bonden og fiskeren, via dagligvarebutikken og til spisebordet hjemme, krever Bakken Riise.

Både gulrot og pisk må sørge for at matbransjen bestiller riktig mengde mat, selger mer i løsvekt og i mindre forpakninger og sprer informasjon om hvordan man kan bruke opp maten.

Og det mangler tilsynelatende ikke på politisk vilje. Allerede i 2017 var sju av ni partier for en slik lov. Samme år vedtok Stortinget at en lov skulle utredes.

Les også: Rekordhøyt prishopp på mat

Matvareprisene ble hentet inn fra forskjellige butikker. Dette bildet er fra innkjøpet på Rema.
Matvareprisene ble hentet inn fra forskjellige butikker. Dette bildet er fra innkjøpet på Rema.

– Ikke konkludert

Landbruksminister Sandra Borch (Sp) har ikke anledning til å stille til intervju om saken, men svarer i en e-post.

– Når det gjelder matkastelov, er det fortsatt behov for å vurdere hvordan en eventuell matkastelov bør innrettes for å bidra til måloppnåelse. Her har vi ikke konkludert ennå, sier statsråden.

Sandra Borch, landbruks- og matminister (Sp)

MATKASTELOV: Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) har varslet en ny lov for å redusere matsvinnet.

Foto: Dan Henrik Klausen

Borch viser til at bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn er regjeringens viktigste virkemiddel for å nå målet om at Norge skal halvere matsvinnet per innbygger innen 2030.

– Bransjeavtalens første hovedrapporteringen på matsvinn ble lagt frem i desember 2021. Den viste at det i Norge i 2020 ble kastet nesten 10 prosent mindre mat enn i 2015, sier statsråden, og legger til:

– Nå som det er rapportert på matsvinnet fra primærnæringen til forbrukeren, gir det oss bedre mulighet til å finne årsakene til matsvinnet i hele verdikjeden. Hvis vi finner årsakene, kan vi identifisere og gjennomføre tiltak mot matsvinnet i hele verdikjeden.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ