Hopp til innhold

Venstre vil ha nødvisum for russiske akademikere

Hjerneflukt kan være med på å begrense russisk krigsøkonomi over tid, mener Venstre.

Alfred Bjørlo

Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Venstre sier det er en fortvilet og vanskelig situasjon for mange i Russland, som opponerer mot regimet og er imot Putins angrepskrig.

Foto: Geir Olsen / NTB

– Norge bør gjøre det samme som USA og andre land har gjort, nemlig å si klart og tydelig at vi er åpne for å ta imot personer som opponerer mot regimet, som trenger asyl og som også har en utdanning og kompetanse, som Norge trenger i årene fremover.

Det sier Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Venstre.

– Vi vet at nå er det en fortvilet og vanskelig situasjon for mange i Russland, som opponerer mot regimet og er imot Putins angrepskrig, sier Bjørlo.

Bjørlo sier hjerneflukt er alvorlig for ethvert land. Spesielt kritisk er dette likevel for Russland i årene fremover, fordi de har blitt et mer og mer isolert land, på grunn av de internasjonale boikottene landet er rammet av, mener han.

– Det er klart at akademia er en leverandør av både ny kunnskap og nye muligheter for utvikling av næringsliv, alt fra våpenindustri, til andre deler av næringslivet, som Russland er avhengig av i årene fremover, sier Bjørlo.

Derfor mener Bjørlo hjerneflukt er et av stegene, som kan være med på å gi en samlet effektiv boikott, for å begrense Russlands evne til å holde i gang en krigsøkonomi over tid.

– Viktig å holde kontakt med russere

Laura Janda er professor i russisk og språkvitenskap ved Universitet i Tromsø og kjenner det russiske akademiske miljøet godt.

Janda har tidligere tatt til orde for at russisk hjerneflukt er en ressurs for Norge.

– Jeg tenker at vi i Norge, og også andre land i Europa, har en historisk mulighet til å få et løft fra disse menneskene fra Russland. Vi har også en mulighet til å si at vi ikke hater russere, sier Janda.

At Vesten hater Russland, er en del av Putins propaganda, sier Janda.

– Men vi hater ikke russere, vi kan ta dem imot, sier Janda.

Siden krigen i Ukraina startet har over 300 000 russere flyttet fra Russland, sier Janda.

– For det meste er det unge, talentfulle, velutdannede, dyktige forskere og IT-spesialister, som har flyttet ut, sier Janda.

Professor i russisk språkvitenskap ved UiT, Laura A. Janda

Laura Janda, professor i russisk og språkvitenskap ved Universitet i Tromsø sier det er en hel generasjon av folk, som vi kan hjelpe, og også få hjelp fra.

Foto: UiT / Jørn Berger Nyvoll

Janda mener det kan være enda bedre å investere i mennesker, enn bare i våpen.

– Det er også viktig å holde kontakt med russere, som er igjen i Russland. Jeg har langvarig samarbeid med forskere i Russland, noen forskere har jeg jobbet med i over 30 år, sier Janda.

Det er ikke slik at alle som er imot krigen, allerede har flyttet fra Russland, forklarer Janda. Noen av dem er igjen fordi de har gamle foreldre, som de må ta vare på, eller det er andre årsaker til at de ikke kan reise.

– De som har forlatt Russland har gått fra alt de eier, de har for eksempel gått fra leilighet og bil, og bare tatt med seg datamaskinen og kofferten, men kanskje viktigst, de har gått fra alle midlene og pengene de hadde. De må nå begynne alt på nytt, sier Janda.

Janda kjenner forskere som lapper sammen inntekt med forskjellige småstipender og deltidsjobber i Frankrike og Tyskland.

– Men de har maks bare planer noen måneder fremover. Det er en hel generasjon av folk, som vi kan hjelpe, og også få hjelp fra, sier Janda.

Moskvas statsuniversitet

For det meste er det unge, talentfulle, velutdannede, dyktige forskere og IT-spesialister, som har flyttet fra Russland etter krigen, sier Laura Janda, professor i russisk og språkvitenskap ved Universitet i Tromsø. Her: Moskvas Satsuniversitet.

Foto: Anne Bøhler / NRK

– En mest mulig samlet, omfattende boikott

Bjørlo mener russiske akademikere kan bidra med mye i Norge.

– Vi vet for det første at i de akademiske miljøene er det lang tradisjon for utveksling på tvers av grenser, man jobber på felles språk og med fag som er lette å samarbeide om, på tvers av språk og grenser, sier Bjørlo.

Bjørlo sier vi vet at Norge trenger flere personer med fagkompetanse innen flere akademiske områder, som realfag og medisin.

– Så er dette er områder der vi vet at internasjonal utveksling er både ønskelig og mulig, og viktig å få til for Norge som nasjon, også i årene fremover, sier Bjørlo.

Er det noen andre sanksjoner, som kan være mer virkningsfulle mot Russland, enn dette?

– Det vi er opptatt fra Venstre sin side er at vi har et sanksjonsregime som rammer Russland bredt, hardt og effektivt, på mange områder. Dette med å være en nødhavn for russiske akademikere er et tiltak, men vi må i tillegg til det, også stramme inn de økonomiske boikottiltakene ytterligere, sier Bjørlo.

Venstre ønsker blant annet et mer omfattende havneforbud til russiske fartøy.

– Her handler det ikke om det ene eller andre tiltaket. Det handler om at vi må ha en mest mulig samlet, omfattende boikott, som rammer Putin der det slår hardest, og da er det å ramme den russiske økonomien, som gjør det mulig å holde krigen i Ukraina gående, sier Bjørlo.

Justisdepartementet: Ser ikke noe grunnlag

Statssekretær i Justisdepartementet John-Erik Vika skriver i en e-post til NRK at det er UDI som fastsetter hvilken visumpraksis som skal gjelde for de enkelte land.

– Departementet er varsomme med å instruere om praksis på områder som forutsetter god kunnskap om lokale forhold, skriver Vika.

Vika legger til at de ikke ser noe grunnlag for å gi russiske akademikere en bedre mulighet for å reise til Norge og søke asyl, enn potensielle asylsøkere fra andre land.

– Når det er sagt: Alle asylsøknader fra russiske borgere undergis en grundig og individuell vurdering. De som vurderes å ha et beskyttelsesbehov, får bli, skriver Vika.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ