– Bråket rundt Listhaug kunne vært unngått

Fire ganger tidligere har Venstre foreslått et lobbyregister. Alle ganger har de blitt nedstemt. Nå håper de oppmerksomheten rundt landbruksministerens tidligere jobb som PR-rådgiver får stortingsflertallet på gli.

Foreslår lobbyregister for femte gang

Før Frp-politiker Sylvi Listhaug ble landbruksminister, jobbet hun som rådgiver i PR-byrået First House. Selv om en rekke politiske motstandere krever innsyn i kundelistene, nekter Listhaug å fortelle hvem hun har jobbet for.

Raja mener bråket kunne vært unngått dersom det forrige Stortinget hadde stemt for Venstres forslag om et lobbyregister.

– Hvis Listhaug hadde møtt en storingsrepresentant eller en statsråd for en kunde, så hadde det stått i registeret, og vi hadde unngått denne situasjonen, sier Raja til NRK.no.

Sammen med Venstres Terje Breivik og Pål Farstad leverte han torsdag et nytt representantforslag om lobbyregister.

Venstre vil at lobbyister og andre som oppsøker Stortinget eller den politiske ledelsen i departementene for å påvirke politiske prosesser, må registrere hvem de møter, hvilke kunder de representerer og hvilken sak det gjelder.

• Les også: Listhaug lobbet for nytt sykehus i Drammen
  
• Les også: – Vi kan ikke leve med dette lenger

Ap vil vurdere forslaget

Sist gang de fremmet et lignende forslag i mars 2010, stemte kun SV for. Raja håper kontroversene rundt Listhaug får Ap til å snu.

– Flere på Stortinget ser nå at det er et sterkt behov for et slikt register, sier Raja.

Kolberg sier til NRK at Arbeiderpartiet nå skal drøfte Venstres forslag nærmere.

– Dette er et forslag som må drøftes i stortingsgruppa, sier Kolberg, som ikke vil kommentere saken ytterligere.

Per Olaf Lundteigen (Sp), som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, har vært blant dem som har krevd at Stortinget nå får innsyn i Listhaugs tidligere kundelister. Han sier et register kan være positivt for åpenheten, men etterlyser noe som er mer spisset inn mot de store PR-byråene.

– Jeg er generelt positiv til et register, men jeg er opptatt av at vi ikke lager noe til er tilsynelatende en forbedring, men som i virkeligheten ikke vil fungere godt. Det bør være de store PR-byråene som har vårt fokus, sier Lundteigen.

– Dersom det kommer lobbyister fra Naturvernforbundet, Blindeforbundet eller Bodø kommune synes jeg det er helt greit at vi ikke har et register over hvem de møter. Vi må jo kunne snakke med folk. Jeg etterlyser et register som er mer dreid inn mot de store PR-byråenes kundelister.

Fremskrittspartiet og Høyre opplyser til NRK torsdag at de fortsatt er mot et lobbyregister.

Listhaug viser til taushetskontrakt

Både Coop og Rema 1000 har vært kunder hos First House, og flere krever åpenhet rundt Listhaugs kundelister for å sikre at hun ikke er inhabil overfor dagligvarebransjen.

• Les også: Lundteigen vil vite om Listhaug har jobbet for Rema

Men landbruksministeren vil ikke si noe som helst om hvilke kunder hun representerte i sin tidligere jobb.

– Det er rett og slett fordi da jeg begynte i First House, så underskrev jeg en kontrakt på at jeg ikke skulle offentliggjøre noe omkring de kundene som jeg jobbet for, sa hun til NRK 22. oktober.

• Les også: Listhaug lobbet for nytt sykehus i Drammen

– Feil å legge skylda på Listhaug

Ifølge Raja er det forståelig at Listhaug ikke vil stille seg i en situasjon der hun bryter en kontrakt og dermed risikerer å bli erstatningspliktig.

– Hadde Stortinget vedtatt et lobbyregister forrige periode, så ville vi unngått dette. Det blir feil å legge skylda på Listhaug. Folk må få lov til å bli statsråd selv om de har jobbet i det private næringsliv.

Raja medgir at det vil være lett å unngå å havne i registeret hvis man ønsker det. Lobbyistene kan ringe politikerne direkte, eller møte dem andre steder enn på Stortinget eller i regjeringskvartalet.

– Hvis man bevisst unnlater å ha møter på Stortinget eller i regjeringskvartalet på grunn av dette, så vil man jo bevisst unngå stortingsviljen, og jeg oppfatter at representantene og statsrådene gjør sitt ytterste for å handle i tråd med stortingets vilje så langt det lar seg gjøre, sier Raja.

Venstre-politikeren viser til at også bransjen selv er positive til et slikt register, og at land som USA og Canada praktiserer en slik ordning i dag.

Lundteigen: – Register viser ikke PR-kundene

Per Olaf Lundteigen er ikke enig med Raja i at dagens situasjon automatisk hadde vært annerledes dersom Stortinget hadde stemt for Venstre forslag om lobbyregister tidligere.

– Jeg synes Raja skal være litt mer beskjeden i sin kritikk. Så langt jeg vet, har ikke Venstre kommet med noe forslag om å lage et regelverk som krever at PR-byråenes kundelister skal være offentlige, sier Lundteigen.

– Jeg kan ikke se at et lobbyregister hadde hjulpet på bildet vi ser i dag. Et lobbyregister vil bare vise at en ansatt i for eksempel First House har snakket med en politiker, men det vil ikke vise hvem vedkommende snakket på vegne av, påpeker han.

Lundteigen sier det ikke er mange politikere som kan slå seg på brystet og si at de har vært flinke nok når det gjelder å få åpenhet om PR-byråenes kunder, men mener at det haster å finne en løsning.

– Kveler vi ikke dette uvesenet nå, amerikaniserer vi norsk politikk i et rasende tempo, hvor de som har penger, får en enorm makt sammenlignet med andre velgere, sier Lundteigen.

Ap vurderer ny lov

Tidligere denne uken sa Arbeiderpartiets Marin Kolberg, som leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, at han ønsker en ny lov som forhindrer hemmelighold om tidligere kunder i PR-bransjen.

– Tiden er moden for å vurdere en ny lov som sier at kontrollkomiteen får utlevert kundelistene til folk i regjeringsapparatet med bakgrunn fra PR-bransjen ved utnevnelse. Nekter den aktuelle kandidaten eller PR-firmaet å gå med på det, må vi vurdere om vedkommende kan utnevnes, sa han til Klassekampen onsdag.

Både Frp og Høyre er kritiske til en slik lov. Raja sier Venstre kan være med på å diskutere om komiteen skal få innsyn i kundelister.

– Vi avviser ikke Kolbergs forslag, men vi må se nærmere på det. Formålet er at kontrollkomiteen skal kunne utøve den kontrollfunksjonen vi er ment å gjøre. Men det er ikke nødvendigvis sånn at hver gang en person blir statsråd, så skal man legge fram alt man har holdt på med de siste årene, sier han.