Venstre om norsk asylpolitikk: – Vi er gode til å dytte problemene over på andre

Venstre-leder Trine Skei Grande er ikke i tvil om at den massive tilstrømningen av båtflyktninger til Italia og flyktningkrisen i Syria gjør at Norge må tenke nytt om Dublin-regelverket.

– Nå har Erna fått en oppfordring fra den italienske statsministeren om hjelp til å håndtere flyktningestrømmen. Jeg synes også vi bør se på syrerne spesielt, fordi det er en såpass stor flyktningekatastrofe i hele det området, sier hun til NRK.

• Les også: Italia ber Norge om flyktningehjelp

Stortingsgruppene i Frp, Høyre, KrF og Venstre ble sist uke enige om å be regjeringen gjennomgå retningslinjene for uttak av kvoteflyktninger. Trine Skei Grande tar nå til orde for at regjeringen også må se på hvordan Norge bruker Dublin-regelverket; avtalen som åpner for at Norge kan sende asylsøkere tilbake til det første europeiske landet de kom til.

– Vi kommer til å ta initiativ til å se på hvordan vi kan endre regelverket. Vi må se på om situasjonen i Syria gjør at vi må endre flere av asylreglene våre, også, sier Grande.

Ap og SV krever unntak for syrere

Som NRK fortalte tidligere denne uken går både SV og Ap inn for at alle syriske flyktninger som kommer til Norge skal få sin asylsøknad behandlet her, selv om de var innom et annet europeisk land først.

Kravet kom etter at Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge og Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) krevde stans i såkalte Dublin-returer av syrere. Siden borgerkrigen i landet startet i 2011, har Norge sendt 177 flyktninger som oppgir at de er fra Syria tilbake til andre europeiske land.

Artikkelen fortsetter under kartet:

Italia er det enkeltlandet Norge sender flest «dublinere» tilbake til. Samtidig kommer rekordmange båtflyktninger til landet, og Italias innenriksminister har truet med å skrote hele Dublin-samarbeidet dersom EU ikke bidrar mer.

– Vi må se på om presset på grenselandene i sør er for stort. Vi kan enten hjelpe til der, eller stoppe returer til enkelte land fordi situasjonen der er så prekær, sier Venstre-lederen.

• Les også: – Trodde jeg endelig hadde funnet tryggheten

Høyre ønsker gjennomgang velkommen

Hun har liten sans for uttalelsene fra statssekretær Himanshu Gulati fra Frp om at den enorme flyktningestrømmen til Europa gjør det ekstra viktig å følge Dublin-regelverket.

– Ved å sende tilbake til førstelandet, så forteller vi randlandene i Europa at de skal gjøre hele jobben. Jeg er for å fordele jobbene, framfor å pålegge enkelte land som har det økonomisk mye vanskeligere enn Norge å ta hele ansvaret alene.

Venstre-lederen viser til at hun var lite imponert over det hun så da hun nylig besøkte Norges egne grensekontroller i Kirkenes.

– Når ikke engang vi klarer å ruste opp og ha en skikkelig grensekontroll, så setter det ting i perspektiv. Vi sender alle tilbake til førstelandet, men vi er ikke så flinke til å holde vår egen yttergrense. Vi er gode til å dytte problemene over på andre, i stedet for å løse dem her, sier hun.

Høyres innvandringspolitiske talsperson Ingjerd Schou sier på telefon fra Strasbourg at hun ønsker en diskusjon om Norges praktisering av Dublin-avtalen velkommen.

– Verden forandrer seg, og det er klokt å ta en fot i bakken. Det er lurt å ta en gjennomgang av Dublin-retningslinjene og hvordan de eventuelt kan endres, sier hun.

Frp beskylder opposisjonen for populisme

Men Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson står fast på at Dublin-regelverket skal følges til punkt og prikke. Mazyar Keshvari er overhodet ikke interessert i endringer som gjør at Norge skal ta ansvar for flere asylsøknader enn vi allerede gjør.

– Vi praktiserer en avtale vi har. Og det er ikke sånn at vi ligger på latsida her, heller. Bare Malta og Sverige sier ja flere asylsøkere enn Norge, målt i folketall, sier han til NRK.

Han mener det vitner om «rå populisme» at både SV og Ap nå krever stans i Dublin-returer av syrere, og viser til at den tredje Dublin-avtalen ble vedtatt av et enstemmig Storting senest i desember i fjor.

– De var med på å gi tilslutning til forordningen, og hadde ingen vesentlige merknader. Hva er det de gnåler for, da, spør Keshvari retorisk.

Karin Andersen i SV, som har tatt til orde for store endringer i avtalen, forklarer «gnålet» slik:

– Poenget nå er at de landene som tar imot flest flyktninger, truer med å si opp hele avtalen fordi de tar en mye større del av ansvaret enn det vi andre gjør. Vi kan ikke lukke øynene for dagens virkelighet fordi vi vedtok noe i fjor. Økningen i antall flyktninger i verden er enorm, sier hun.

• Les også: – Verste flyktningkrise siden andre verdenskrig

Viser til at nordmenn reiser på ferie til Italia

Men Keshvari ser ikke problemet med at Italia, som har mottatt 60.000 båtflyktninger så langt i år, også får asylsøkere «i retur» fra Norge.

– Det virker som om det verste du kan gjøre er å sende noen til Italia. Jeg vet ikke hvor mange nordmenn som drar til Italia på ferie i sommer. Det er jo ikke sånn at vi sender asylsøkerne tilbake til et krigsherjet land, sier Frp-politikeren.

– Men tror du asylsøkerne vi sender tilbake besøker vingårder i Toscana eller ligger på stranda og soler seg?

– Jeg sier ikke at de drar dit på ferie, jeg sier at Italia er et europeisk land vi kan sammenligne oss med. De har rettssikkerhet, og det er ikke slik at det utgjør noen fare for liv og helse å bli sendt tilbake til Italia, sier han.

Selv om Keshvari forsvarer Norges praktisering av Dublin-regelverket, utelukker han ikke en debatt om avtalen. Men da må også flere internasjonale avtaler ligge på forhandlingsbordet, krever han.

– Dersom man er villig til å se på internasjonale konvensjoner, så ønsker vi det hjertelig velkommen. Men da skal vi ikke bare se på Dublin-regelverket, eller bare se på endringer som sikrer flere opphold i Norge, sier Frp-politikeren.

Han mener partier som Venstre og SV kun krever endringer i internasjonale avtaler dersom de hindrer at asylsøkere får bli i Norge. Framfor å endre Dublin-avtalen slik at landene i nord skal ta en større del av ansvaret, ønsker han heller en gjennomgang av hele asylinstituttet.

– Det er ikke sikkert det er de som har størst behov for beskyttelse, som har kapasitet til å komme seg hit, sier Keshvari.

Han mener Flyktningkonvensjonen fra 1951 har gått ut på dato og må endres.

Keshvari viser til at konvensjonen sprang ut fra 2. verdenskrig, der flukten gikk til nærmeste trygge land. Den interne rapporten Fremskrittspartiets eget bærekraftutvalg skrev i fjor konkluderte blant annet med at «dagens situasjon i Europa og andre vestlige land er at asylsøkere fra andre verdensdeler ikke søker midlertidig beskyttelse, men permanent opphold og deretter opphold for resten av familien gjennom familiegjenforening. I realiteten er dette en form for velferdsinnvandring, som etter Bærekraftutvalgets vurdering bryter med Flyktningkonvensjonens intensjoner».