Venstre vil gjøre boliglånet dyrere - verner formuesskatten

Det blir dyrere boliglån om Venstre får viljen sin. Partiet vil fjerne skattefradraget på lånerenter og heller senke inntektsskatten. Men partiet skal ikke kjempe for enda lavere formuesskatt, vedtok landsmøtet.

Venstres landsmøte 2021

VALGKAMP: Venstre-leder Guri Melby går en tøff valgkamp i møte. Nå skal partiet overbevise boligeierne om at de skal miste rentefradraget.

Foto: Lise Åserud / NTB

For mange nordmenn kan nok vedtaket om rentefradraget bli oppfattet som det mest radikale.

Venstre går nå til valg på å fjerne rentefradraget på boliglån.

I klartekst betyr det at lånet blir dyrere for en rekke nordmenn.

Drar opp boligprisene

Slik det er i dag kan man trekke det man har betalt i renter på boliglånet fra inntekten før skatten blir beregnet. Det gir en stor skattefordel for nordmenn med store boliglån.

De er det som kjent mange av.

Venstre mener ordningen styrker økonomien til de som allerede sitter godt i det og vil heller bruke penger på å senke inntektsskatten.

– Rentefradraget for privatpersoner er en ganske særnorsk greie, argumenterte landsmøtedelegat Gøril Havro i debatten. Det drar opp gjeldsopptaket og subsidierer de som har råd til å ta opp gjeld, det subsidierer de som har mest råd fra før og det drar opp boligprisene.

Målet er altså at boligprisene går ned når lånekostnadene går opp. Partiet vedtok også to punkt som har som mål å gjøre inngangsbilletten billigere for førstegangskjøpere. De skal slippe både dokumentavgiften ved kjøp av bolig og egenkapitalkravet på 15 prosent av boligens verdi.

Men ikke alle var enige i grepet med å gjøre boliglånene dyrere.

– Det å fjerne rentefradraget vil ramme etablerte familier på en veldig urettferdig måte, argumenterte Abid Raja.

Tror ikke det virker

Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, har medlemmer som lever godt av omsetning av dyre, norske boliger, og kjenner boligmarkedet godt. Han tror ikke Venstre oppnår det de ønsker med sitt forslag.

Carl O. Geving i Norges Eiendomssmeglerforbund.

SKEPTISK: Carl O. Geving.

Foto: CF-Wesenberg

– Boligprisveksten skyldes økt kjøpekraft gjennom rentenedgang. Forrige gang en regjering endret på rentefradraget i 1992, var også motivasjonen å begrense veksten i boligmarkedet. Men det motsatte skjedde, sier Geving som tror politikken vil svekke økonomien til mange nordmenn.

– Det er helt feil signal. Det er mange husholdninger som har basert økonomien på rentefradrag og det utgjør nesten 30 milliarder kroner i året. Jeg tror det vil ramme mange økonomisk.

I tillegg tror han forslaget vil ramme sosialt skeivt, selv om Venstre er opptatt av det nettopp skal hjelpe de som sliter i boligmarkedet.

– For de som har stram økonomi og har slitt med å komme inn i markedet, så har det selvsagt en betydning at de kan regne med rentefradraget, sier Geving.

Han tror derimot forslaget om å fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere kan være klokt.

– Forslagene som skal treffe førstegangskjøpere kan vi også støtte, men det er små elementer i forhold til å fjerne rentefradraget.

Skarp skatteuenighet

Unge Venstre-leder Sondre Hansmark har sittet i programkomiteen og argumenterte for endringer i skattepolitikken da debatten startet.

– Det blir trangere framover. Vi må ta en diskusjon på hvilke skatteletter vi skal prioritere, sa Hansmark til landsmøtet.

Sondre Hansmark, leder Unge Venstre

DE SOM HAR MINST: Unge Venstre-leder Sondre Hansmark vil prioritere de nederst ved bordet.

Foto: Johan Malvik

– Vi må alltid løfte de som sitter nederst ved bordet. Derfor må vi senke inntekstsskatten for de som har minst, ikke senke formuesskatten for de som har mest fra før, sa han og argumenterte både for formuesskatt og å gjeninnføre arveavgift som vi ikke har hatt i Norge siden 2014.

– Nå må vi ikke bli helt Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes her, advarte Venstre-ordfører i Stad, Alfred Bjørlo.

Han argumenterte med at det store problemet med formuesskatten er at den skyver vekk norsk eierskap i næringslivet.

I forkant av landsmøtet hadde også Venstres viktige statssekretær i Finansdepartmentet, Geir Olsen, gått ut i Dagens Næringsliv og omtalt flere av skatteforslagene til Venstres partiprogram som «symbolpolitikk».

Men da skattedebatten var ferdig vedtok altså landsmøtet:

  • Rentefradraget på boliglån skal fjernes, prioritere lavere inntektsskatt
  • Det skal fortsatt være formuesskatt i Norge, men med høyt bunnfradrag
  • Ikke gjeninnføring av arveavgift

Selv om han tapte på punktet om arveavgift, sier Sondre Hansmark seg til NRK fornøyd med vedtakene.

– Jeg er glad for at Venstre er tydelig på at vi vil prioritere å gi skatteletter til de som har lave og vanlige lønninger, ikke de som har mest fra før.

Stridssaker

I tillegg til skatt er det debatt om andre stridssaker på landsmøtet som pågår digitalt nå.

  • Vin i butikken: Flertallet vil tillate søndagsåpne butikker og salg av sterkøl i butikk. Et mindretall vil stryke «og vin». Landsmøtet hørte på mindretallet og partiet går dermed til valg på søndagsåpne butikker, men ikke vinsalg i butikker.
  • Importvern: Flertallet ønsker å «redusere handelstariffer og barrierer som gjør det dyrere og vanskeligere å handle med hverandre». Et mindretall vil gå lenger ved å «redusere dagens tollvern for landbruket». Landsmøtet avviste mindretallets forslag.
  • Støtte til landbruket: Mens flertallet vil sikre forutsigbare rammer ved å beholde bærebjelkene i landbrukspolitikken, ønsker et mindretall å holde støtten på et «bærekraftig nivå». Det siste innebærer kutt i støtten til landbruket, men forslaget falt da landsmøtet stemte lørdag ettermiddag.
  • Cannabis: Landsmøtet i Venstre er positiv til tanken om regulert omsetning av cannabis, men gikk i dag mot forslaget om å åpne for salg på apotek.

Oljebrems og vindkraft

Samtidig med Venstre har SV landsmøte. Partiet venter til søndag med voteringene på de viktigste stridssakene.

I dag vedtok SV-landsmøtet en maktuttalelse der stikkord er full rødgrønn samling og et klart ønske om en rødgrønn regjering.

SV har hele 32 dissenser i forslaget til program for neste stortingsperiode. Men redaksjonskomiteen har et mål om å kutte ned på antallet dissenser.

Landsmøtet til SV

REGJERINGSMAKT: SV-leder Audun Lysbakken vil ha en rødgrønn regjering med Sp, Ap og SV etter høstens valg.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Her er fem av SV-sakene det blir debatt om før avstemning søndag:

  • Oljeutvinning: Her er det strid om hvor strengt programmet skal være – en dissens vil stramme inn og ikke forlenge tillatelser til oljeutvinning utover 2030, SU vil avvikle oljenæringen innen 2030.
  • Vindkraft: Handler om hvor strenge SV skal være når det gjelder ny utbygging av vindkraft på land. Fornybar energi står mot naturvern.
  • Havvind: Uenighet om havvind skal være «flytende» eller ikke – motstanderne av bunnfast havvind frykter det truer livet i havet og fiskerinæringen.
  • Lønns- og arbeidsvilkår: Mindretall vil vurdere midlertidig å regulere arbeidsinnvandringen.
  • Skolepolitikk: Flere dissenser, om seksåringene skal tilbake i barnehagen, fraværsgrensen og inntaksordningen i videregående skole, erstatte dagens eksamen med andre vurderingsformer, og fjerne karakteren i orden og oppførsel.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger