NRK Meny
Normal

Flere partier støtter lovendring for telefonsalg fra katalogselskaper

Venstre støtter Bedriftsforbundet, og vil endre loven slik at også bedrifter får angrerett på avtaler med telefonselgere fra katalogselskaper. Flere andre partier støtter å gjøre noe med reglene.

Kommune

Venstre støtter initiativet for nye regler som beskytter også bedrifter mot inngåelse av avtaler på telefon med f.eks. katalogselskaper der de ikke har skjønt hva de sier ja til.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Flere bedrifter og organisasjoner har følt seg lurt av ulike katalogselskaper fordi telefonselgere har kontaktet dem slik at de endte med å få en faktura for tjenester de egentlig ikke ønsket.

Terje Breivik

Nestleder Terje Breivik i Venstre sier de vil ta opp saken i Stortinget.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Fredag krevde Bedriftsforbundet at regjeringen skal endre loven.

Les: – Vil stoppe telefonselgere med lovendring

Nå får de støtte av Venstre som vil legge fram et forslag om lovendring når Stortinget samles igjen til høsten.

– Vi støtter initiativet. Det er opplagt at også bedrifter må ha en form rettssikkerhet og mulighet til å reservere seg mot telefonsalg og uønsket markedsføring, sier stortingsrepresentant og nestleder i Venstre Terje Breivik til NRK.

Både KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet er også åpne for å endre på reglene.

Dagens lovverk beskytter ikke bedrifter

Med dagens lovverk har ikke bedrifter samme angrefrist som privatpersoner. I det du får et organisasjonsnummer så er du juridisk sett en profesjonell part og har ikke de samme angreretten som vanlige forbrukere har.

Dette rammer spesielt nyoppstartede og små firmaer.

– Årsaken er at det stilles strengere krav til det som juridisk sett er profesjonelle parter, som at man faktisk går inn og leser avtalevilkår. Det er en forventning om at dette gjøres. Men mange av dem som har enkeltmannsforetak tror fortsatt at de regnes som vanlige forbrukere, har seniorrådgiver i Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) Arne Røed Simonsen sagt til NRK.

Ifølge Røed Simonsen er det tendenser til at katalogselgerne i større grad retter seg mot personer som driver enkeltmannsforetak og veldedige organisasjoner.

Bedriftsforbundet som organiserer mange små- og mellomstore bedrifter tok derfor til orde for en lovendring som vil hjelpe bedriftene.

– Vi mener det må innføres en begrenset angrefrist også for bedrifter når det gjelder katalogoppføringer. Da får du hvert fall tid til å tenke deg om. Det mange av aktørene spekulerer i, er at du bestemmer deg der og da, sier Eirik Kollerøy i Bedriftsforbundet til NRK.

Les også: Norsk selskap sendte krav på over 300 000 kr til hjertesyke som mener seg lurt
Les også: Trodde de svarte Brønnøysund – mener de ble lurt

Senterpartiet: – Må se på virkemidlene for å stoppe det

Senterpartiet støtter også å gjøre noe med dagens situasjon.

Geir Pollestad

Geir Pollestad i Senterpartiet har selv opplevd pågående selgere som rettet seg mot organisasjoner han var en del av.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

– Vi mener det er et positivt tiltak som Senterpartiet vil støtte opp om, og så må vi se hvordan vi best løser det, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) som er leder i Stortingets næringskomité.

Pollestad forteller at en del lovbestemmelser kan hjelpe småbedrifter også i dag, men at det dessverre krever mye arbeid og ressurser. Han mener det må på plass bedre virkemidler og regler for å gjøre det enklere å stoppe de useriøse.

– Dette er en svært tvilsom virksomhet som det er vanskelig å fullt ut beskytte seg mot. Vi må da se på om virkemidlene vi har for å stoppe denne typen forretningsvirksomhet er sterke nok, sier Sp-politikeren.

Polletad forteller at han selv har opplevd i organisasjonslivet å bli utsatt for slike useriøse aktører.

– Jeg vet selv hvor mye tid det tar å rette opp i det og reversere kravene når inkassovarslene kommer inn på noe du egentlig ikke ville bestille. Det er derfor et problem for organisasjoner og mindre bedrifter med halvkriminelle virksomheter som vi ikke er tjent med å ha i landet vårt, sier Pollestad.

– Har du tro på at de useriøse kan stoppes?

– Hvis organisasjoner og mindre bedrifter kan være sikre på at de har sine rettigheter, og at norske domstoler vil gi dem rett vil, det nok spenne bein for slik virksomhet i Norge, svarer han.

Arbeiderpartiet: – Forstår småbedrifter som fortviler

Rigmor Aasrud som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget der blant annet forbrukerlovene behandles forstår at mange synes det er tungt å kjempe mot de useriøse aktørene med dagens regelverk for en del.

– Jeg forstår at småbedrifter ofte kan føle at det er tøft å stå opp mot de mest aggressive aktørene, og det er nok grunnlag til å se på om lovene ivaretar bedriftene godt nok, sier Aasrud til NRK.

Rigmor Aasrud

Rigmor Aasrud ser positivt på forslag om å se på lover og regelverk for å beskytte de som føler seg utsatt for useriøse aktører.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Derfor ser hun positivt på at Venstre kan komme til å fremme forslag i Stortinget om endringer i lover og regelverk for å gi bedre vern.

– Jeg synes det er et interessant forslag som vi er villig til å se på, sier Aasrud.

Arbeiderpartiet er opptatt av at reglene blir slik at de faktisk kan brukes. Derfor kan endringer hjelpe, men det løser kanskje ikke alt slik hun ser det.

– Det kan være krevende å hindre disse aktørene. For en del av disse useriøse kan nok da komme til å rømme landet, og fortsette virksomheten mot Norge fra andre land, sier hun.

Venstre: – For mange tilfeller

Venstre reagerer på historiene som kommer opp, og mener det blir feil at små bedrifter skal være ofre uten rettigheter.

– Det er altfor mange tilfeller av bedrifter, særlig små bedrifter, som blir forsøkt lurt. De må da bruke unødvendig mye tid, ressurser og penger på å komme seg vekk fra avtaler de aldri ville inngå, sier nestleder Terje Breivik i Venstre.

Venstre-nestlederen har tidligere jobbet i en liten bedrift og da opplevd lignende forsøk på lureri. Han kjenner derfor godt til hvordan dette kan være for dem som møter selgere.

– Vi vil komme med et lovendringsforslag slik at bedrifter kan beskytte seg mot avtaler de selv egentlig aldri trodde de inngikk, sier Breivik.

Også Kristelig Folkeparti støtter intensjonen om å gjøre noe, og vil se positivt på forslaget som kommer fra Venstre etter sommeren.

– Vi ser at dagens lovverk ikke er godt nok. Markedet for telefonsalg er blitt mer aggressivt, og vi ser at enkeltpersonforetak trenger en større beskyttelse enn de har i dag, sier leder Knut Arild Hareide i KrF til NRK.

Hareide mener at problemet bare er blitt større de siste årene.

– Det er gjort en del for privatpersoner som nå kan beskytte seg. Så må vi gjøre det bedre for selskap og enkeltpersonforetak, sier Hareide.

Regjeringen: – Uaktuelt å endre loven nå

NRK har vært i kontakt med regjeringen om spørsmålet og flere departementer sender saken seg imellom.

Både Justisdepartementet, Næringsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er involvert i ulike lover og regler knyttet til salg og forhold mellom selskaper.

Arne Røed Simonsen

Arne Røed Simonsen i Næringslivets sikkerhetsråd sier at bedrifter også kan bestride krav uten angrerett hvis de mener avtalen ble inngått under bristende forutsetninger.

Foto: Morten Brakestad/lysbordet.no

Til slutt blir NRK henvist til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som i en e-post skriver at det er uaktuelt å endre angrerettloven fordi Stortinget nylig, i 2014, vedtok en ny angrerettslov, som representerer forbukerinteresser.

Røed Simonsen i Næringslivets sikkerhetsråd forteller NRK at bedrifter ikke står helt på bar bakke selv om angrerettloven ikke gjelder dem.

Blant annet kan krav på betaling bestrides med henvisning til avtaleloven om man mener avtalen er gjort under bristende forutsetninger.

– Nå gjelder avtaleloven fortsatt, og det finnes rettsavgjørelser på at alle vilkår må selger stå til ansvar å formidle i tilstrekkelig grad til potensielle kunder. Når det er et oppsøkende salg hviler det et særskilt ansvar på selger med tanke på å opplyse om vilkårene til kundene, sier Røed Simonsen.

– Selv om bedrifter ikke har angrerett kan de benytte seg av markedsføringsloven og avtaleloven, men da må de søke juridisk hjelp.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger