Venstre-toppene ut mot Solberg: – Vinglete og utydelig

Lakseskatten er vedtatt, men skaper bølger i borgerlig leir.

– Jeg syns Høyre har vært både vinglete og utydelige, sier Venstre-leder Guri Melby til NRK.

Hun har tatt med seg sine to nestledere Sveinung Rotevatn og Abid Raja ut i sola til det som er et sjeldent tydelig oppgjør med sin gamle regjeringspartner Høyre.

– Det er fortsatt uklart om de er for en grunnrenteskatt på havbruk eller ikke, hva den i så fall skal være, hva slags modell de vil legge til grunn og hvor mye de mener det er riktig at vi tar inn, sier Melby.

De tre Venstre-toppene reagerer på måten Erna Solberg og Høyre har opptrådt på i saken. At det største opposisjonspartiet ble stående utenfor det tverrpolitiske forliket om en lakseskatt på 25 prosent, forundrer.

Men selv om Høyre står på utsiden, varslet Solberg nylig at Høyre kunne godtatt en sats på 15 prosent og regjeringens modell – for å skape ro rundt et forlik.

Høyre-nestleder Henrik Asheim mener likevel det er en gal karakteristikk å si at Høyre har vinglet og vært utydelig.

– Vi har vært tydelige fra første sekund på at det forslaget regjeringen kom med, både var en dårlig modell og hadde et altfor høyt skattetrykk på en næring vi vil skal vokse, sier han.

Vil ha svar

Høyre har nemlig varslet omkamp om lakseskatten ved borgerlig valgseier i 2025. Men omkamp vil være dårlig nytt for resten av næringslivet og for norske skattebetalere, mener Venstre-toppene.

De frykter at det blir så dyrt å fjerne lakseskatten, at det ikke blir penger igjen til andre og viktigere skattelettelser.

– For vår del ønsker vi å redusere formuesskatt, utbytteskatt og ikke minst den høye arbeidsgiveravgift som nå rammer veldig mange bedrifter, sier Rotevatn.

– Hvis man på toppen av det skal begynne å gi enda flere skattelettelser til havbruksnæringen, så blir dette et regnestykke som er vanskelig å få til å gå i hop, frykter han.

Melby slår fast at Venstres gjennomslag gir rom for skattekutt for folk og næringsliv, men at Høyre bare ser ut til å prioritere lettelser for de aller største oppdrettsselskapene.

– Jeg syns Høyre har misbrukt muligheten til å få større påvirkning på skatte- og avgiftspolitikken, sier hun.

De fire partiene på borgerlig side, Høyre, Frp, Venstre og KrF, styrte landet sammen i årene 2013–2021. Og for to uker siden samlet Høyre-leder Erna Solberg de fire partiene på borgerlig side i et felles angrep på regjeringens helsepolitikk.

Men siden den gang har de fire partiene på borgerlig side flere ganger skilt lag:

• Venstre har inngått et forlik med regjeringspartiene om lakseskatten.
• KrF har støttet regjeringens havvindplan.
• Høyre og Fremskrittspartiet har gått mot regjeringen i begge disse sakene.

– Overraskende

Etter at forslaget først så dagens lys i fjor høst, fikk sagaen om lakseskatten et slags punktum 25. mai i år.

Da inngikk regjeringspartiene Ap og Sp et forlik med Venstre og bitte lille Pasientfokus, med én representant på Stortinget, et forlik om skatten.

Da saken ble vedtatt i stortingssalen 31. mai stemte også Rødt for forliket. Men det gjorde verken regjeringens budsjettpartner SV, eller Høyre eller KrF fra borgerlig leir.

Høyre, KrF og Venstre brøt 16. mai forhandlingene med regjeringen om skatten, før altså Venstre gikk videre i dialogen på egen hånd.

At det til slutt ble et kompromiss også med ett parti fra borgerlig leir om bord, fikk også Høyre til å heve øyebrynene.

– Det var kjempeoverraskende for oss at det plutselig var noen som hadde laget et kompromiss på 25 prosent, sa Høyre-leder Erna Solberg til NRK før helgen.

Det var Rotevatn som forhandlet om lakseskatt for Venstre. Han ønsker en avklaring fra Høyre på om partiet ønsker å prioritere skattelette også til andre næringer enn havbruksnæringen.

– Det er en stor ryddejobb som står foran oss i 2025, med de skatter som er innført av regjeringen her. Det blir krevende nok i seg selv, sier han.

Vil ha omkamp

Dermed er det misnøye i flere leirer i kjølvannet av Stortingets vedtak.– Det ligger i kortene at vi vil prøve å få til en bedre løsning dersom vi får muligheten til det, sa Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten da lakseskatten ble behandlet på Stortinget sist uke.

Varselet om en mulig politisk omkamp kom som et svar på et spørsmål fra SVs Torgeir Knag Fylkesnes:

– Vil det være et poeng for Høyre å senke skatten ytterligere og bidra til mer uforutsigbarhet? spurte SV-representanten.

– Ja, det vil være et poeng for oss å senke skatten ytterligere. Skattenivået bør ned. Vi vil også se på innretningen av modellen, svarte Orten.

Til Rødts Marie Sneve Martinussen som utfordret ham om det samme, la Orten til at Høyre også vil «utrede andre modeller for at næringen kan bidra noe mer».

Solberg vil undersøke den såkalte færøyske modellen, som er en variant av en produksjonsavgift. I tillegg vil hun utrede en mulig høyere selskapsskatt for havbruksnæringen.

Men hva som skjer hvis det skulle bli en borgerlig valgseier, er fremdeles uklart.

– Vi har jo sittet i regjeringen med Erna i to år alle sammen, og vi er vant til å ha Erna som veldig klar og tydelig i store spørsmål. Dette er et stort spørsmål, sier Raja.

– Egentlig er ikke dette kritikk av Høyre. Dette er mer en invitasjon til Høyre for å avklare og ha et klart og tydelig standpunkt som alle kan forholde seg til.

– Skal betale mer

Høyre-nestleder Henrik Asheim beskriver utspillet fra Venstre som spinn.

– Jeg skjønner at de nå trenger å forsvare at de har vært med på dette sammen med Pasientfokus. Vi har både på landsmøtet vårt og i forhandlingene vært tydelige på hvor grensene til Høyre går. Det var grenser som regjeringen ikke var villig til å møte, sier han.

– Så det blir omkamp om lakseskatten dersom det blir regjeringsskifte?

– Ja, det vi har sagt er at det er rimelig at laksenæringen betaler noe mer skatt, det sier næringen selv også. Men den innretningen og den nivået på skattetrykket som nå er vedtatt, mener vi er for høyt. Og det er en dårlig modell.

Han avfeier Venstres budskap om at Høyre ikke vil ha penger igjen til å gjøre andre skattekutt.

– Vi skal ta inn mer i inntekter fra oppdrettsnæringen. Men den modellen man nå har laget, er rigget for at det ikke lønner seg å vokse for eksempel langs kysten vår. Vi trenger mange flere lønnsomme arbeidsplasser i distriktene.