Venstre og Frp sier KrF ikke kan ta abort-seier for gitt, Høyre tør ikke gi garantier

Den store politiske saken i de siste ukers KrF-drama har vært abortsaken. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad har reist landet rundt på fylkesårsmøter og sagt at «Vi har en historisk mulighet til å endre abortloven».

Forutsetningen er, ifølge ham selv, at KrF velger blått.

I etterkant av en intern dialog mellom Ropstad og Høyres pressesjef, gikk Ropstad ut i VG og spurte både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre om de var villige til å endre abortloven slik KrF ønsker.

Solberg svarte at hun var åpen for å forhandle.

Saken kan komme til å veie tungt for mange av de 190 som fredag setter seg i en sal på Gardermoen for å velge om KrF skal gå inn i dagens regjering, eller heller forsøke å danne en gulrødgrønn regjering med Ap og Sp.

Frp vil fristille sine

– Det er jo ikke gitt at dette blir vedtatt bare fordi KrF og Høyre er enige om det. I Frp er det sånn at i viktige spørsmål som går på samvittighet og livssyn, så er representantene våre fristilt. Og abortloven er en slik sak, sier Helge André Njåstad til NRK.

Han er parlamentarisk nestleder i Frp, og åpner for at partiets 27 representanter kan stemme etter egen samvittighet i saken, selv om den skulle bli en del av en ny borgerlig regjeringsplattform.

– Regjeringsforhandlinger får partilederne ta seg av. Jeg opplyser bare om hva som er gjeldende spilleregler for stortingsgruppen vår, og de tilsier at vi er fristilt i sånne type spørsmål, sier Njåstad.

En regjering bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF vil ha 88 av 169 representanter i Stortinget. Det kreves 85 for flertall.

Med andre ord trenger bare fire enkeltpolitikere gå mot forslaget for å hindre at det blir noe av.

Frps helsepolitiske talsperson sier til Vårt Land at hun personlig aldri kommer til å stemme for innskrenkningene KrF ønsker seg. Også Frp-leder Siv Jensen har uttalt seg kritisk til forslaget.

Venstre vil slåss mot KrF

Også i Venstre har Kjell Ingolf Ropstad og Erna Solberg en vei å gå for å få gjennomslag for sitt syn.

– Abort er et viktig tema for KrF, men det er også et viktig tema for Venstre – med motsatt fortegn. Vi er opptatt av å forsvare kvinners rett til selvbestemt abort, og ser ingen grunn til å gjøre noen innskrenkninger i dagens abortlov, sier Guri Melby.

Hun er Trine Skei Grandes personlige vara på Stortinget, så lenge Venstre-lederen er kulturminister.

– Er det viktigst for deg å verne om abortloven eller å få KrF inn i regjeringen deres?

– Venstre sitter ikke i regjering for enhver pris. Det er politikken som avgjør det. Retten til selvbestemt abort er en viktig sak for Venstre, og vi skal slåss for at det ikke skal gjøres noen innskrenkninger på det området, svarer Melby.

Lederen av Venstrekvinnene, Naomi Røkkum, er enda tydeligere:

– Det kommer ikke på tale å gjøre endringer i abortloven. Hvis det blir forhandlinger om dette vil det skape stor støy, ikke bare i Venstre, men i hele samfunnet. Det er helt utenkelig å skulle endre den slik KrF vil.

Da de fire ikke-sosialistiske partiene etter valget i 2013 forhandlet frem en samarbeidsavtale, tok Venstre dissens på et annet sensitivt tema: Reservasjonsretten.

Forskjellen den gang var at Høyre og Frp kunne få flertall i Stortinget kun med støtte av KrF, mens etter valget i 2017 må alle fire stå sammen for å få flertall for noe som helst.

Høyre: – Vanskelig å love noe

Mandag ble det kjent at Høyres stortingsgruppe har gitt Erna Solberg fullmakt til å forhandle om endringer i abortloven med KrF. Trond Helleland avviste dermed at det Solberg kom med tidligere i måneden var et soloutspill.

Solberg sa at hun både er villig til å gi KrF støtte til et forbud mot såkalt tvillingabort, og er åpen for endringer i loven som gir rett til abort i tilfeller der barn fødes med alvorlige sykdommer, omtalt i paragraf 2c.

Helleland ser det som svært usannsynlig at noen i Høyre vil stemme mot forslaget når det kommer til endelig votering i Stortinget, dersom det først kommer inn i en regjeringsplattform.

– Når vi har fått et forhandlingsresultat, altså en regjeringsplattform, så vil stortingsgruppen vår votere over den, og da vil vi også votere over eventuelle spørsmål om noen som ønsker å reservere seg på et punkt. Normalen er at vi gir tilslutning til en plattform som partiledelsen har forhandlet frem.

– Men når vi hører hva Frp og Venstre sier, hvordan skal KrF-ere føle seg trygge på at dette faktisk blir noe av om de velger samarbeid med dere?

– Vi kan jo ikke forskuttere noenting, men når hele regjeringsspørsmålet er i potten, er jeg sikker på at Ernas vurderinger vil bli tillagt veldig stor vekt, og at hun kommer til å få gjennomslag.

– Men med så få mandat å gå på kan dere vel ikke love KrF at dette går bra?

– Det er alltid vanskelig å love noe før man har begynt forhandlinger, men vi har åpnet for å forhandle om sensitive spørsmål og gitt partilederen og statsministeren fullmakt til å gå videre med det og sikre et godt resultat alle fire partier kan leve med, sier Helleland.

Mener han ikke har «oversolgt»

Kjell Ingolf Ropstad, som mange tror blir ny KrF-leder dersom Knut Arild Hareide taper retningsvalget og eventuelt går av, forventer at alle i Venstre og Frp føyer seg dersom KrF får gjennomslag for saken i regjeringsforhandlingene.

– Først må vi eventuelt vinne frem i forhandlinger med Høyre, Frp og Venstre, men jeg tar for gitt at dersom de fire partiledelsene er enige i regjeringsforhandlinger om en sak, så forplikter det også partiene til å følge det opp. I en regjering må man gå god for de ulike sakene. Det handler om å ta og gi. Det vil være saker KrF ikke er 100 prosent fornøyd med, men som vi likevel stiller oss bak, og så forventer vi det samme fra de partiene vi skal regjere med, sier Ropstad.

– Du er ikke redd for at du har vunnet blå stemmer i eget parti på å overselge muligheten for å få faktisk få til disse endringene på borgerlig side?

– Jeg har bare sagt at nå er det en historisk mulighet for å få til disse tingene, og det mener jeg det er på borgerlig side nå på grunn av måten Erna svarte på min utfordring.