Venstre vil ha psykisk syke ut av glattcelle og inn på «sovesal»

Venstre mener at psykiatriambulanser ikke er nok for å redusere politiets involvering knyttet til psykisk syke. Derfor foreslår de nå «sovesaler» for akutt psykisk syke.

Politi på psykiatrioppdrag og Ketil Kjenseth (innfelt)

FOR MYE GLATTCELLE: Helsepolitisk talsmann Ketil Kjenseth i Venstre mener for mange psykisk syke havner på glattcelle.

Foto: Rune Kjær Valberg/NRK, Lise Åserud / NTB scanpix

– Vi vil ha enkelt sagt ha en form for sovesaler der syke tas hånd om av helsepersonell i stedet for å havne på glattcelle nesten uten tilsyn og uten riktig kompetanse rundt seg, sier helsepolitisk talsmann Ketil Kjenseth i Venstre til NRK.

NRK fortalte fredag at norsk politi årlig reiser ut over 20 000 ganger i året på oppdrag knyttet til psykiatri.

Les: Politiet rykker ut 20 000 ganger årlig på psykiatrisaker – krever avklaring

Politiet hjelper helsevesenet med en psykisk syk

MÅ HJELPE HELSEVESENET: NRK var med ut sammen med en politipatrulje som måtte hjelpe lege og ambulansearbeidere med å hente en psykisk syk kvinne i Trondheim til tvangsinnleggelse. Svært ofte må politipatruljer ut på slike oppdrag i dag.

Foto: Rune Kjær Valberg / NRK

Utrederne som skrev Politianalysen i 2013 anbefalte at det tydelig defineres at transport av psykisk syke er helsevesenets oppgave, og at politiet derfor ikke bør bruke så mye ressurser på det.

Et av tiltakene som både helsevesen, politi og helseminister Bent Høie peker på er egne ambulanser for akutt psykisk syke.

For Venstre går det dog verken fort nok eller er omfattende nok.

– For oss er ikke psykiatriambulanser nok. Altfor mange psykisk syke blir plassert på glattecelle i dag, og det synes vi er en veldig dårlig løsning når de er så syke, sier Kjenseth som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Venstre.

Venstre mener at disse «sovesalene» ikke må være noe politiet håndterer. Partiet ser for seg at slike ordninger etableres i tilknytning til eksisterende psykiatriske tilbud og sykehus.

– Dette er noe vi må starte arbeidet med, men det må nok utredes noe og det må finnes ut hva det koster, sier Kjenseth og understreker at målet er at de syke ikke skal havne på glattcelle.

– Men hva med allerede eksisterende akuttplasser i helsevesenet?
– De sovesalene er jo bare et akutt tiltak. Det er for å ta imot og så finne ut hvor i helsevesenet de skal tas hånd om, men et viktig alternativ til glattcelle, sier Venstre-politikeren.

– Hvordan skal du få Erna Solberg og Bent Høie med på dette?
– Det er forhandlinger vi fører med dem, og det gjør vi i forbindelse med statsbudsjett, revidert budsjett og nesten daglige politiske diskusjoner. Dette temaet er noe vi i Venstre da har prioritert høyt.

Arbeiderpartiet åpner for at politiet ikke skal ha psykiatrioppdrag

Hadia Tajik

VIL VURDERE: Leder i justiskomiteen Hadia Tajik (Ap) vil vurdere å definere transport av psykisk syke som noe politiet ikke skal gjøre.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Politianalysen som foreslår et tydeligere skille på hvor ofte politiet skal involveres i saker som gjelder psykiatri er nå til politisk behandling i Justisdepartementet.

Nå rykker norsk politi ut over 50 ganger om dagen på oppdrag som knyttes til psykiatri.

Leder av justiskomiteen på Stortinget Hadia Tajik er enig i mye av det som påpekes i Politianalysen.

– Vi er enig i at det kan bli for mange oppgaver, og vi åpner for at dette kan være ett av områdene der politiet ikke skal involveres i framtida, sier den justispolitisk talspersonen for Arbeiderpartiet Tajik til NRK etter å ha hørt om tallene for politiets ressursbruk knyttet til psykiatrioppdrag.

Tajik åpner for å sette en klar grense mange av oppdragene knyttet til psykiatri ikke lenger skal gjøres av politiet.

– På lengre sikt mener Arbeiderpartiet at det er naturlig å vurdere om dette i det hele tatt skal gjøres av politiet, sier hun.

Justis: – Må se hvordan det skal løses økonomisk

Helseminister Bent Høie (H) kunne fredag morgen fortelle hvordan regjeringen ønsker å satse på psykiatriambulanser flere steder i landet slik at helsevesenet kan ta mer av ansvaret knyttet til transport av psykisk syke.

Politianalysen beskriver også psykiatriambulanser som "en svært god løsning som vil kunne brukes som modell også i andre deler av landet."

Konfrontert med den omfattende ressursbruken i politiet på psykiatrioppdrag svarer statssekretæren i Justisdepartementet fra Fremskrittspartiet slik:

– Her er det viktig at politiet gjør de politimessige oppgavene, og at helsevesenet gjør det som hører til hos helsevesenet, sier statssekretær Hans J. Røsjorde (Frp).

Hans Røsjorde

SE PÅ PENGER: Statssekretær Hans Røsjordet (Frp) mener det må defineres hvem som skal gjøre hva, og at man må vurdere det økonomiske.

Foto: NRK

Samtidig er han ikke helt nøyaktig sikker på hvordan grensen skal trekkes i forhold til når politiet skal involveres og ikke.

– Kan helsevesenet få til dette om de får ressursene?
– Forsøksordningene med psykiatriambulanse ble satt i gang for å se om dette var veien gå. Nå virker det som man har funnet fram til en bedre løsning, men framtiden må vise om det holder og hvordan man kan løse det økonomisk, sier Røsjordet.

I Stavanger var det i fjor debatt rundt finansieringen av tilbudet om egen ambulanse for psykiatrioppdrag. I frykt for kutt i tilbudet ble det derfor nevnt at politiet bør sende regning for å presse helsevesenet til å ta ansvar.

– Kan det bli aktuelt at politiet sender regning til helsevesenet når de får slike oppdrag som egentlig kunne vært gjort av dem?
– Nei, det er en problemstilling som nok ikke er særlig aktuell, svarer Røsjordet.

Ap: – Dagens løsning bærer ikke i lengden

Hadia Tajik (Ap) ser også positivt på forslag om å la helsevesenet gjøre mer med for eksempel psykiatriambulanser. For hun ser at antall oppdrag er veldig høyt for politiet.

– Det er et svært stort omfang, og jeg har stor forståelse for politiets frustrasjon, sier hun.

Derfor ønsker hun at det som startet som et forsøk i Bergen utvides.

– Dette bærer ikke i lengden. I Hordaland har man hatt et prøveprosjekt med psykiatriambulanse som har vært bra, og det vil vi ha flere steder i landet.

Psykiatriambulansen i Bergen ble første gang satt i drift i 2005. Likevel er det bare Stavanger som har fulgt etter – ingen av de andre byene i Norge har fått på plass et slikt tilbud selv om både helsevesen og politi har gode erfaringer.

Arbeiderpartiet har hatt helseminister i perioden 2005–2013.

– Hvorfor har man ikke utvidet tilbudet om psykiatriambulanser før?
– Arbeiderpartiet mener at det har vært et godt prøveprosjekt, og at vi nå må etablere tilsvarende ordninger flere steder. På lengre sikt må vi se på om dette i det hele tatt skal være en oppgave for politiet, svarer Tajik.

Inne i en psykiatrisk ambulanse i Bergen

PSYKEBIL: Inne i den psykiatriske ambulansen i Bergen er det litt bedre plass, og de har alltid med seg to ansatte med spesialkompetansen innen psykiatri.

Foto: Kjetil Rydland / NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger