En gjennomgang NRK har gjort av partienes lister fra alle de 19 fylkene før høstens valg viser at Senterpartiet er det eneste partiet som har et flertall av kvinner på topp. På partiets lister finner vi ti kvinner mot ni menn.
– Vi har over tid hatt mange kvinnelig, profilerte politikere, vi står for en politikk som appellerer til kvinner og vi har brukt tid på å bygge nettverk rundt kvinnelige politikerne, sier leder for Senterkvinnene, Beate Marie Dahl Eide, til NRK.
I dag er 67 av 169 stortingsrepresentantene kvinner, ifølge Stortingets hjemmesider. Det utgjør litt over en tredel, mer nøyaktig 39,6 prosent.
– Det er fortsatt slik at det er flest menn som har topposisjoner. Det er flest menn som er stortingsrepresentanter, som er ordførere og gruppeledere. Det har vi jobbet aktivt for å gjøre noe med, og jeg er veldig stolt av at Senterpartiet utmerker seg på denne statistikken, fortsetter Dahl Eide.
Venstre og Frp dårligst
For både Arbeiderpartiet og Høyre stiller ti menn og ni kvinner som listetopper, mens Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har funnet elleve menn og åtte kvinner til å stå øverst på listene.
Skeivest er kjønnsbalansen hos Fremskrittspartiet og Venstre som begge har nesten tre ganger så mange menn som kvinner på førsteplass.
Venstre har totalt 18 kandidater hvorav 13 er menn og fem er kvinner (samme kandidat stiller i både Vest-Agder og Aust-Agder), mens 14 menn og fem kvinner stiller for Fremskrittspartiet.
- Les også:
– Ikke godt nok
– Dette er åpenbart ikke godt nok., sier Solveig Schytz, Venstres andrekandidat på listen i Akershus.
Hun har ikke noe entydig svar på hvorfor kvinneandelen blant Venstre-listetoppene ikke er bedre, men er tydelig på at partiet har en vei å gå.
– Vi må bli bedre på å jobbe systematisk med å rekruttere inn kvinner, med å lære dem opp og å heie frem de flinke kvinnene i Venstre, sier Schytz.
Likestillings-forsker Mari Teigen påpeker at det i norsk partipolitikk og i representasjonen på Stortinget er lenge siden målsettingen om 40 prosent kvinner ble nådd – eller nesten nådd.
– Det virker som om man slo seg til ro og var fornøyd med en kvinneandel i nærheten av 40 prosent, og siden har fokuset vært litt svakt. Det er greit at kvinneandelen er 40 prosent, men det er ikke bra nok når andelen ligger der konstant. Hadde den vippet tilfeldig mellom 40 og 60 hadde det vært noe annet, sier Teigen til NRK.
- Les også:
Systematisk jobbing
Hun tror partiene igjen må tenke gjennom hvor aktivt og systematisk de jobber for å oppnå kjønnsbalanse.
– Dette er mer utfordrende for politikken enn for andre samfunnsområder, fordi politikerne skal representere hele befolkningen.
Beate Marie Dahl Eide svarer bekreftende på spørsmål om det er et poeng i seg selv å ha mange kvinner øverst på listene.
– Ja. Damer har en litt annen inngang enn menn og vi får løftet andre saker. Ute i landet er kommunen en veldig stor kvinnearbeidsplass. Da er det viktig at også kvinner er i lederposisjoner når viktige beslutninger ute i kommunene skal tas, sier Senterkvinnene-lederen.
- Les også:
NRK har vært i kontakt med Fremskrittspartiet som foreløpig ikke har hatt anledning til å kommentere denne saken