NRK Meny
Normal

Heller surrogatmor enn adopsjon

Mens stadig flere norske par benytter seg av en surrogatmor for å få barn, har antall adopsjoner fra utlandet gått kraftig ned.

Stadig flere ønsker seg et barn fra utlandet, men å adoptere blir stadig vanskeligere

Adopsjonstallene er halvert på åtte år.

Foto: Scanpix / SCANPIX

– Det er stadig færre adopsjoner til Norge. Det er nå under halvparten så mange som i toppåret 2002, sier avdelingsdirektør Morten Stephansen i adopsjonsseksjonen til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til NRK.

I 2002 var det 747 utenlandsadopsjoner, i fjor var tallet 347. Færrest adopsjoner var det i 2008, da kom det 304 adoptivbarn fra utlandet til Norge.

– Dette kan være et uttrykk for at man i større grad ønsker barn med egne gener, fremfor adoptivbarn. Man vil gjerne ha barn, men ikke et hvilket som helst barn, sier forsker Ulla Schmidt. Hun er forsker ved Kirkeforskningen og tidligere medlem av Bioteknologinemnda.

Flere leter etter surrrogatmor

Samtidig er det en økende interesse for å betale en surrogatmor som bærer fram barnet. Som NRK.no tidligere har skrevet, reiser stadig flere til utlandet for å bruke denne reproduksjonsmetoden.

Trolig har nærmere hundre norske barn blitt unnfanget ved hjelp av surrogatmor de siste årene. Og flere er på vei.

– Det kan være en sammenheng mellom nedgangen i antallet adopsjoner og økningen i svangerskap via surrogatmor, men vi kan ikke si dette sikkert. Det er blitt en veldig lang ventetid på adopsjon i Norge.

Prosessen kan nå ta fire år eller mer, og for mange vil det være en stor utfordring å vente så lenge med å få barn, sier avdelingsdirektør Morten Stephansen. Han understreker at det de siste årene er færre barn tilgjengelig for utenlandsadopsjon fra de tre store adoptivlandene Kina, Colombia og Sør-Korea.

Kina strammer inn på adopsjonsreglene

Kina er blant landene som har strammet inn på adopsjonsreglene.

Foto: STR / AFP

Dette kan også være en av grunnene til nedgangen i antallet adopsjoner. Samtidig har også tallet på norske adopsjonssøknader sunket fra rundt 1000 til 400 de siste årene.

Reprodusere seg selv

Forsker og tidligere medlem av Bioteknologinemnda, Ulla Schmidt, mener tallenes utvikling viser at det ikke bare er det å få et barn og bli foreldre som står i fokus.

- Det er nok et uttrykk for at et barn som viderefører ens egne gener blir en veldig viktig verdi. Det skjer en form for glidning, slik at barnet blir en form for selvrealisering, sier Schmidt.

Det er ulovlig for surrogatmødre å føde i Norge, men det finnes omveier. Ifølge Bioteknoligiloven er kvinnen som føder barnet, barnets mor, selv om det skjer med et innsatt egg som er kunstig befruktet.

Men etter fødselen, kan man føre opp barnets biologiske far på fødselsattesten. Surrogatmoren kan så gi faren full foreldrerett, på lik linje med alle andre barnefordelingssaker.

Mange av dem NRK har snakket med gjør dette fordi de selv ikke kan få barn på grunn av sykdom eller skader.

Surrogatiforeningen understreker at de er opptatt av at surrogatiprosessen foregår både i henhold til etiske, juridiske og medisinske retningslinjer.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger