Vedum om skyhøye priser: – Alle må stå i krisa

– Det kommer en Ukraina-proposisjon. En trygghetsproposisjon, sa Vedum til NRK rett før han talte til sitt eget landsstyre på Hasle i Oslo mandag.

Han håper på et «bredt nasjonalt forlik» om krisepakka og viser til forlikene fra flyktningkrisa i 2015 og under koronakrisa.

– Vi vil invitere alle fra Rødt til Frp til å sette seg ned rundt bordet sammen med oss. I Norge har vi tradisjon for å jobbe sammen når det er ekstra krevende. Da løfter vi oss litt over partipolitikken og lager fellesløsninger, sier Vedum.

– Alle må stå i krisa

Krisepakka vil inneholde tiltak for å styrke norsk beredskap i stort. Konkret skal Forsvaret styrkes med 3 milliarder kroner og den sivile beredskap med 0,5 milliarder kroner. I tillegg skal norske kommuner settes i stand til å ta imot tusener av Ukraina-flyktninger.

– Forlik gir en styrke i vedtakene, som gjør at de står seg over tid, sier Vedum.

– Men hvilket signal sender dette til SV, som dere har en budsjettavtale med?

– SV skal være en del av en sånn løsning. Det er jo hele poenget, at vi skal gå ut bredt. Norge er et lite land, da er noe av styrken at vi hjelper hverandre når det er krise.

SVs Kari Elisabeth Kaski minner Vedum om at regjeringen har en fast budsjettpartner på Stortinget.

– Gitt bakteppet kan det være fordeler med et bredt forlik, men siden krisepakka omfattes av budsjettavtalen må også regjeringspartiene og SV først sette seg ned sammen for å avklare problemstillinger og framgangsmåte, sier Kaski til NRK.

Hun understreker at SV er klare til å forhandle om krisepakka, men sier regjeringen burde ha lagt den fram tidligere.

Fremskrittspartiets Hans Andreas Limi sier en forutsetning for et bredt forlik er at det omfatter tiltak mot høye priser på strøm, drivstoff og matvarer. Høyres Helge Orten sier partiet lenge har invitert til bredt samarbeid.

– Det er derfor veldig positivt hvis regjeirngen nå ønsker å samarbeide med alle partier for å håndtere flyktningkrisen på en best mulig måte, sier han.

– Må stå i det

Samtidig som Vedum i landsstyretalen varslet krisetiltak for styrking av norsk beredskap, heller han kaldt vann i årene på velgere som forventer snarlige avgiftskutt mot høye priser på drivstoff.

– Hovedbudskapet er at folk som tjener mellom 400.000 og 700.000 skal få bedre kjøpekraft, når vi går litt fram i tid. Det er hele målet.

– Det betyr at du og Sp-velgerne må stå i denne krisa nå?

– Alle må stå i krisa. Det er krig og det er krise. Men i revidert nasjonalbudsjett, i statsbudsjettet og i de ulike forslagene vi kommer med, vil det hele tiden være ett mål: Utvikle hele Norge og få ned forskjellene.

– Ekstremtilstander

Vedum sier regjeringen på sikt vil gjøre flere grep innenfor skatte- og avgiftspolitikken som skal gi uttelling for vanlige familier. Han nevner også lavere barnehagepriser og bedre betingelser for pendlerne som eksempler på hva regjeringen er i gang med.

– Men en bensinpris over 20 kroner over tid, er det greit for deg som Sp-leder?

– Nå er det ekstremtilstander. Det har variert fra 16 til 27 kroner med samme avgiftsnivå. Så vil jo vi når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet vurdere hvordan situasjonen er da. Bare den siste uka har jo prisene på olje og gass gått ned.

– Så må vi gjøre grep for at transportnæringa og folk kommer trygt ut av dette, men akkurat nå er det veldig turbulent, fortsetter Vedum.

– Hva vil du si til dem som er frustrert og skuffet?

– Jeg er selv storforbruker av både strøm og drivstoff og merker disse utslaget. Alle kjenner denne uroen. Men det viktige da, er jo å ha en klar og langsiktig linje: Vanlige familier skal få det bedre. Det er summen av tiltak som er viktig.

– Så folk må smøre seg med tålmodighet?

– Det skal være trygt hele veien, men da må vi gjøre det viktigste. Det er innen Forsvar og sivil beredskap, men også skatte- og avgiftsgrepene som gjør at alle som tjener under 750.000 kroner får lavere skatt i år enn de fikk i fjor.

Kraftig fall

Etter å ha surfet på en nær endeløs medgangsbølge som nådde toppen i fjor vinter, har oppslutningen om partiet falt kraftig et siste året. På NRKs måling i mars 2021 hadde Sp støtte fra 22,2 prosent av velgerne.

Valgresultatet ble riktignok ikke høyere enn 13,5 prosent, men framgangen var likevel betydelig fra valget før og valgnatta ble en stor fest for partiet.

Siden har det gått nedover. På snittet av meningsmålingene i mars noterer Sp en oppslutning på 8,2 prosent.

Og nå er det uro og bekymring i deler av partiet, og blant dem som stemte på Vedum ved valget.

– Hvis du lurer på om jeg angrer på at jeg stemte Senterpartiet, så er svaret ja, sier Svein Salve Lislevand til Fædrelandsvennen. Han driver eget firma innen skogsdrift og stemte på partiet som lovte lavere drivstoffpriser.

– Kunne spart «reverseringsgreiene»

Da NRK for en måned siden kontaktet ordførerne til Arbeiderpartiet og Senterpartiet og spurte om hva de trodde var årsaken til tilbakegangen, pekte så å si alle på strømkrisen og den nye nedstengningen som omikronviruset førte til.

Flere av ordførerne var kritiske til hvordan regjeringen hadde håndtert situasjonen: Støttetiltakene mot rekordprisene på strøm burde ha kommet før, vært sterkere og kommunikasjonen ut til velgerne kunne vært bedre.

«Velgerne er i ferd med å miste tilliten til Sp i regjering», skriver Nationen på lederplass mandag. Ifølge avisa spør man seg på grasrota om Sp-leder Vedum «har forsvunnet i finansministerdressen».

– Kostnadsveksten på råvarer til landbruk og næring er den største utfordringa, sier Jan Magne Herstad til NRK.

Han er tidligere Sp-ordfører i Naustdal i Vestland, og håper at det kommer to ting ut av denne ukas landsstyremøte. Det ene er gode svar på det som har blitt et pedagogisk problem for partiet – å forklare at aktiviteten må ned i oppgangstider.

– Nå er aktivitetsveksten langt større enn vi har kapasitet til. Det er ikke enkelt å få folk til å forstå, sier han.

Det andre handler om prioriteringene i møte med som har blitt kalt en perfekt storm for kriser: drivstoffkrise, energikrise, matvarekrise, pandemi, gjødselkrise.

– Jeg tror Sp kunne spart seg disse reverseringsgreiene. Og heller brukt energien på de dagsaktuelle sakene, sier Herstad.