– Familiene har handlet i god tro. Da må vi finne et lovverk som gjør at folk kan rette opp feilene, sier Gunn Karin Gjul (Ap) som er leder for familiekomiteen på Stortinget.
Foto: Holm, Morten / SCANPIX
– Det all grunn til å spørre om stortingsflertallet nå tar det første steget for å innføre surrogati, sier Øyvind Håbrekke, KrFs familiepolitiske talsmann.
Foto: NRK– I dag vedtar stortingsflertallet en lov som i praksis tillat surrogati i Norge. Det all grunn til å spørre om stortingsflertallet nå tar det første steget for å innføre surrogati, sier Øyvind Håbrekke, KrFs familiepolitiske talsmann.
I dag vedtar Stortinget en midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn født av surrogatmor i utlandet. Bare KrF vil stemme imot.
– Her har hensynet til voksnes krav og lobbyvirksomhet vært viktigere enn grundig arbeid med barns rettigheter i lovverket, sier Håbrekke.
Han savner også at de andre partiene tydelig presiserer at surrogati fortsatt er forbudt i Norge.
– De handlet i god tro
Lovforslaget kommer fordi Skattedirektoratet nå truer med å oppløse foreldreskapet til rundt ti familier som har fått barn gjennom surrogati. Disse familiene fikk i sin tid hjelp og råd fra regjeringen og utenriksstasjonene, og handlet derfor i god tro, mener regjeringspartiene.
– Man hadde fått registrert foreldreskapet i Folkeregisteret, og familiene trodde at alle dokumenter var i orden. Når Skattedirektoratet har sendt ut disse brevene, må vi ta konsekvensene av det og finne et lovverk som gjør at folk kan rette opp feilene, sier Gunn Karin Gjul (Ap) som er leder for familiekomiteen på Stortinget.
Hun sier at heller ikke norske myndigheter var klar over den sprikende praksisen ved ambassadene før den såkalte India-saken.
LES OGSÅ: – Norske myndigheter gjør tvillinger statsløse
Kortvarig lov
I juli 2010 innførte Norge regler om at surrogatmor må være til stede og skrive fra seg foreldreansvaret, og i tillegg skrive under på at surrogatiprosessen ikke skjedde ved tvang.
Gjul mener derfor at det ikke er behov for å videreføre denne loven etter 1. januar 2014.
– Da har alle fått løst sine saker. Det vil nok finnes surrogatisaker etter den tid også, men de foreldrene har fått juridiske råd fra utenriksstasjonene, sier Gjul.
- Mette-Marit: – Ville gjort det samme igjen
Samboere kan ikke adoptere
KrF mener surrogatibarna heller bør sikres gjennom adopsjonsloven, og derfor ikke trenger en egen særlov. Men i dag åpner ikke adopsjonsloven for at samboere kan adoptere. Loven skaper også vanskeligheter i tilfeller der paret er skilt, eller der den juridiske faren er død.
Og Gjul sier det ikke er tid til å vente på en ny adopsjonslov.
– Det vil ta lang tid. Det er allerede sendt brev til foreldrene om at foreldreskapet blir slettet, så vi må bare finne en løsning, sier Gjul.
Umulig å forby surrogati?
Håbrekke (KrF) er likevel bekymret for at loven skal legge føringer for den store debatten om surrogati, som uunngåelig vil komme.
– Når man nå argumenterer prinsipielt med «å sikre de juridiske rettigheter til barn» kan man lure på hvordan man senere skal begrunne å avvikle denne midlertidige loven. Man gir seg selv et stort forklaringsproblem i 2014, sier Håbrekke.
Også Gjul innrømmer at debatten blir vanskelig når de endelige reglene skal lages.
– Vi vil måtte ta stilling til om vi er i stand til å lage et regelverk som hindrer surrogati i utlandet. Det dilemmaet vil komme. I dag hindrer ikke loven dette, så lenge man følger visse regler. Det gjør heller ikke Håbrekkes forslag om stebarnsadopsjon.
