Hopp til innhold

Ved hjelp av GPS kan Åse (85) fortsette å hjelpe andre

For Åse Bjørnsand (85) har det alltid vært viktig å hjelpe de svakeste i samfunnet. Nå har hun fått Alzheimer, men ved hjelp av GPS kan hun fortsette med noe av det beste hun vet – å dele ut mat til de fattige.

Åse

HJELPER ANDRE: På tross av at Bjørnsand har Alzheimer drar hun ut hver kveld for å hjelpe de som har minst.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

– Jeg gleder meg, det gjør jeg. Det er så mange som ikke har det så bra som meg, sier hun mens hun plukker med seg brød fra butikkhyllen.

Ruten er alltid den samme, og oppdraget er likt hver gang. Hun kjøper mat på butikken som hun gir videre til de som har minst. Det har hun gjort i mange år.

For 5 år siden fikk 85-åringen diagnosen Alzheimer, og det kunne by på utfordringer for Bjørnstad som elsker å spasere i Oslos gater på kveldstid for å dele ut matpakker til de som er sultne.

Åse Bjørnsand

GIR MAT TIL FATTIGE: 85-åringen har i flere år smurt matpakker som hun deler ut i Oslos gater til de som har minst.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

Hun forteller at hun merket hun hadde fått sykdommen, da hun en dag ikke husket hvilke av husene som var hennes.

– Jeg spurte en mann i gata om han visste hvor jeg bodde, og da sa han «ja du bor helt nederst i gata». Da skjønte jeg at jeg hadde fått Alzheimer.

Ved hjelp av GPS kan hun fortsette

Nå har Bjørnsand en GPS hengende på nøkkelknippet, et verktøy som gjør det mulig for andre å vite hvor hun er.

Bjørnsands datter, Irene Maureniusson, forteller at moren ikke ville fått lov til å gå ut så sent på kvelden hvis hun ikke hadde hatt GPSen med seg.

Føler du deg overvåket?

– Nei jeg gjør ikke det, jeg føler meg fri når jeg både kommer og går. Det gjør ikke noe om ungene vet hvor jeg er hen, for jeg sitter bare mye på jernbanen, sier Åse lattermild.

Bare i hovedstaden bruker 180 hjemmeboende med demens eller annen kognetivsvikt GPS. Det er en del av det ordinære tjenestetilbudet.

Kan få hjelp raskt

Bent Finnbakk

– Vi går aldri inn og ser hvor noen er uten at vi har en grunn til det, og det er strengt, sier sykepleier Bent Finnbakk fra Doro trygghetssentral.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

Hvis brukeren går seg bort, eller trenger hjelp, er det bare å trykke på GPSen.

I en døgnbemannet alarmsentral sitter det folk klare som kan hjelpe brukeren med å finne hjem, eller hjelpe pårørende med å finne brukeren.

– Vi går aldri inn og ser hvor noen er uten at vi har en grunn til det, og det er strengt, sier sykepleier Bent Finnbakk fra Doro trygghetssentral.

Familien til Bjørnstand har valgt en ordning der det er pårørende som blir varslet først hvis Bjørnstad trykker på GPSen. Alarmsentralen blir bare koblet inn dersom familien ikke svarer.

Flere vil benytte seg av verktøyet

Helsearbeidere i Holmestrand, Sande og Hoff ønsker nå å ta i bruk GPS hos sine brukere. Seniorforsker i SINTEF, Tone Øderud, har samlet 300 brukererfaringer fra 20 kommuner.

– Som den ene brukeren sa så er det tre T'er, trygghet, trygghet og trygghet, sier hun.

– I tillegg så er det frihet for bruker, og avlastning for pårørende. Vi ser at du kan bo lenger hjemme hvis du bruker lokaliseringsteknologien som en del av tiltakene.

Men ifølge Øderud er ikke GPS-verktøyet riktig for alle. Brukeren må ha et støtteapparat som oppdager at personen er borte. Man kan heller ikke stole hundre prosent på teknologien.

– Det kan være tekniske feil i teknologien, eller menneskelig svikt med at den ikke er ladet eller er slått av. Personen som bruker teknologien kan legge den fra seg.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger