Politiets første konklusjon: – Var problemer med 112

Utvalget som gjennomfører politiets interne evaluering leverte denne uka sin første statusrapport til oppdragsgiveren, politidirektør Øystein Mæland.

De første punktene som evalueringen nå peker ut som problemer er:

• håndteringen av nødtelefonene til 112
• intern varsling i politiet

Politidirektør Øystein Mæland forteller til NRK at det han nå har fått fra evalueringsutvalget viser at det både var problemer med teknikken og muligheten for å ta imot så mange nødtelefoner.

– Vi har sett at det både har vært et kapasitetsproblem og at de automatiske viderekoblingene ikke fungerte slik som man trodde, sier Mæland.

NRK har tidligere fortalt hvordan politiets nødnummer 112 slet med å ta unna alle henvendelsene til den lille operasjonsentralen ved politihuset på Hønefoss.

Les også: Måtte prioritere bort desperate nødtelefoner fra Utøya

I tillegg til at alle ungdommene ringte fra Utøya ble også pårørende fra hele landet bedt om å ringe dit telefonkøen var lengst.

Les også: Norge det eneste landet med 112-kø
Les også: Kunne bare svare to om gangen – politiet innrømmer for dårlig system

I tillegg til få folk på jobb da skytingen startet kunne ikke nødsentralen ved Nordre Buskerud politidistrikt ta imot mer enn to nødsamtaler samtidig, og at det ikke var mulig å automatisk viderekoble samtaler til andre sentraler med mer kapasitet.

Vil ta med tidligere erfaringer

Evalueringen der politiet nå går seg selv etter i sømmene kommer i tillegg til regjeringas 22. juli-kommisjon, og skal i utgangspunktet ikke utpeke syndebukker.

Utvalget ledes av tidligere politimester Olav Sønderland, og henter i disse dager inn delrapporter fra alle de ulike politidistriktene og særorganene i politiet. Dette skal så settes sammen og kobles opp mot en tidsmessig oversikt over alt politiet gjorde og hva de hadde av informasjon på de angitte tidspunktene.

Har du tips til NRKs journalister som dekker saken? Tips oss!

Hittil er det 112-håndteringen som peker seg ut som et sentralt tema.

Hvorfor fungerte ikke nødnummeret 112 godt nok den 22. juli?
– Dette har nok tekniske forklaringer. Uansett er det eksempel på en sårbarhet om ble avdekket under en ekstrem påkjenning. Det er all grunn til å ta fatt i det, og gå inn og se på hvorfor det er slik og hvordan vi kan unngå denne typen problemer senere, svarer politidirektøren.

Har ikke dette vært kjent fra før i det hele tatt?
– Systemene har aldri tidligere blitt satt på en så alvorlig prøve som dette, sier Mæland som understreker at han ikke kan si sikkert at man ikke har visst noe om problemene siden han har vært politidirektør i under ett år, sier politidirektør Mæland.

NRK har også omtalt at problemer ved store hendelser tidligere har blitt avdekket ved øvelser.

Les også: Storberget visste om mulig 112-kollaps for fem år siden

Blant annet viste evalueringen av den store terrorøvelsen Øvelse Oslo 2006 at nødsentralen til politiet i Oslo fikk problemer da et stort antall mennesker i øvelsen ringte inn etter flere terrorangrep i Oslo sentrum.

Dette ble jo pekt på i Øvelse Oslo i 2006, hva tenker du om det?
– Det må være en del av erfaringsgrunnlaget for gjennomgangen og forslagene til konkrete forbedringer som nå settes i gang, svarer Øystein Mæland.

Ønsker konkrete tiltak

Politidirektøren understreker at problemene med nødnummeret ikke fikk konsekvenser for politiaksjonen som måtte settes i gang mot Utøya for å stoppe gjerningsmannen. Likevel setter han nå i gang en detaljert gjennomgang av nødsentralenes systemer og bruk.

– Nå har jeg bedt om en gjennomgang av hele situasjonen både på det tekniske og funksjon. Da bruker vi folk fra Politiets data- og materielltjeneste og Politihøgskolen som hjelper oss, sier Mæland.

Planen er å starte gjennomgangen umiddelbart. Politidirektøren ønsker ingen forsinkelser, og håper at arbeidet kan komme fram til forbedringer for framtida.

– Jeg ønsker nå en konkret plan på hvordan vi kan utbedre disse tingene framover, sier Mæland til NRK.

I tillegg til tekniske og funksjonsmessige utfordringer ved nødnummeret 112 har evalueringsutvalget pekt på at det også internt i politiet var problemer med informasjon.

– Beklagelig om nødtelefonen ikke kan gi gode svar

Det har kommet fram hvordan heller ikke politiet selv fikk tak i hverandre og ikke visste hva som egentlig skjedde. Dette fikk konsekvenser over hele Norge da pårørende ringte politiet.

– Det er klart beklagelig hvis noen ringer til en nødtelefon og politiet der ikke er i stand til å gi gode nok svar. Noe av grunnen til det var at man ikke var flinke nok til å spre informasjon internt om hva som faktisk foregikk, sier politidirektøren.

Derfor vil evalueringen se videre på hvorfor ikke hele politi-Norge ble varslet om det som skjedde. Politiet har egentlig et eget system for å sende nasjonale varslinger, riksalarm, ved store hendelser. Det ble derimot ikke sendt noen slik melding om situasjonen på Utøya før gjerningsmannen var pågrepet.

– Vi må se på hvordan informasjon internt i politiet kom fram. Informasjon som skulle sikre at de som satt rundt på nødsentralene hadde kjennskap til hva som skjedde utenfor deres distrikt. I denne hendelsen ringte folk 112 og kom til andre nødsentraler som ikke hadde kjennskap til hva som foregikk på Utøya, sier Mæland om mangelen på informasjonsdeling.

Politidirektoratet opplyser at andre land nå også involveres i evalueringen av politiets innsats den 22. juli. Danske, svenske og finske politiledelser vil nå bli bedt om å bidra med innspill slik at det norske politiet kan lære og forbedre seg.

Ønsker å gi berørte svar

Flere berørte av terrorangrepene den 22. juli har i den siste tiden uttrykt sterkt, blant annet gjennom pressen, at de forventer bedre svar fra politiet om hva som faktisk skjedde og hva politiet gjorde.

Politidirektøren vet godt at mange ønsker svar raskt, og sier de prøver så godt de kan.

– Vi ønsker å gi svar på de spørsmålene som pårørende og overlevende har så raskt det lar seg gjøre, sier Mæland.

Han forklarer at det er store mengder informasjon som må gjennomgås, og at politiet er opptatt av å få det mest riktige bildet. Derfor arbeides det med tidslinjer.

Informasjon om hva politiet visste på ulike steder, og hvilken bakgrunn som lå til grunn for beslutninger. Dette er ifølge Mæland et stort arbeid, og noe som må gjøres for å få et helhetlig bilde.

– Derfor er det slik at en del spørsmål og detaljer er vanskelig å svare på før vi har fått mer oversikt. Likevel skal vi så sant det er mulig prøve å gi svar på spørsmålene som kommer opp. Vi har ingenting å skjule og ønsker åpenhet, sier politidirektøren.

I tillegg til å jobbe med å finne svar og få fram alt om det som skjedde og det som ble gjort har evalueringen tett kontakt med berørte. Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli er invitert inn i arbeidet for å gi innspill, og Politidirektoratet har også vært i direkte kontakt med flere pårørende.

Forstår dere at enkelte mener det ikke går fort nok?
– Ja, det har jeg stor forståelse for. Når vi har lagt opp evalueringsarbeidet fram mot mars neste år er det fordi det er et stort og komplisert arbeid som må gjøres. Hvis det var mulig å gi svar i dag skulle jeg gjerne gjort det, sier Mæland tydelig.