Advarer mot å bytte fisk mot ost: – Gårder må legges ned

Torsk og cheddar er i potten når Norge skal lande en frihandelsavtale med Storbritannia. Målet til regjeringen er å selge sløyd og pakket fisk til «fish and chips»-sultne briter uten toll.

Det blir ikke gratis for et land med en tiendedel av innbyggerne. I retur krever britene at regjeringen gjør det lettere å selge landbruksprodukter til nordmenn.

Men for at kyrne til norske bønder skal være lønnsomme, er bonden avhengig av tollbarrierer. Det betyr at staten legger toll på utenlandske varer for å gjøre dem like dyre som norske.

– Vi er bekymret for at den norske regjeringen gir innrømmelser på landbruksområdet. At det blir mer import av ost, kjøtt og ulike meieriprodukter til Norge. Det kan ikke norsk jordbruk leve med, sier nestleder i Bondelaget, Bjørn Gimming, til NRK.

Redd for britisk gulost

Som melkebonde i Tistedal, ser han for seg at mange bønder i distriktene som ham må sende kyrne til Nortura hvis nordmenn får britisk ost på brødskiva.

– Hvis markedet blir mindre for oss, må gårder legges ned, sier Gimming.

– Hvorfor skader det å få litt stilton eller cheddarost til Norge, som vi uansett ikke lager selv?

– De spesialostene kommer inn til Norge allerede. Det vi er redde for er de store volumene som er basis i norsk matproduksjon.

– Sjømatnæringen mest lønnsom

Regjeringen jobber i januar for fullt med å bli enige om nye tollsatser med Storbritannia. I sjømatnæringen er forventningene høye.

Siden sjømat ikke var en del av EØS-avtalen da Storbritannia var en del av EU, kan Norge etter brexit få fjernet toll på bearbeidet fisk, forteller Sjømat Norge-direktør Geir Ove Ystmark.

– Vi ønsker Norge skal bruke denne sjansen til å skape verdier og arbeidsplasser for Norge. Hvis vi kan bearbeide mer av råvarene i Norge kan vi skape flere arbeidsplasser langs kysten, sier han til NRK.

Han får støtte fra 1.-kandidat Bård Thorheim i Nordland Høyre.

– Jeg vil at det skal være null toll på all mulig sjømat. Det mener jeg bør være Norges posisjon. Det vil skape tusenvis av jobber i Nord-Norge og resten av kysten, både for bearbeiding og fisk og havbruk, sier han til NRK.

• Les også: Dette er kravene i forhandlingene med Storbritannia

Han er klar på at regjeringen bør strekke seg veldig langt for å få til tollfri sjømateksport.

– Vi skal ta vare på landbruket, men må ha noe å gi. Skotsk whisky, engelsk champagne og særbritiske oster som ikke har norske konkurrenter, må komme fritt inn.

– Hvis det er snakk om å ofre noen arbeidsplasser i landbruket mot å sikre et potensial for flere i sjømatnæringen, hva vil være mest lønnsomt i et nasjonalt perspektiv?

– Det er ikke tvil om at i et nasjonalt perspektiv er sjømatnæringen mest lønnsom og gir flest arbeidsplasser, men jeg vil ikke sette to distriktsnæringer så tydelig opp mot hverandre. Det er mulig å finne løsninger hvor det offensive for sjømaten får gjennomslag, samtidig som vi tar vare på landbruket defensivt, sier han.

Regjeringen vil sikre «sensitive landbruksinteresser»

Regjeringen jobber for fullt med å bli enige om nye tollsatser med Storbritannia i en frihandelsavtale, men røper lite om hva Norge vil gi og ta.

Erika Vartdal i kommunikasjonsseksjonen til Nærings- og fiskeridepartementet sier at forhandlingene om tollsatser er krevende, men på et konstruktivt spor.

– Vi jobber med å komme frem til en løsning som medfører lavere toll for viktige sjømatprodukter, samtidig som vi ivaretar sensitive norske landbruksinteresser, skriver hun i en e-post til NRK.

– Vil Norge vurdere å gi britisk ost bedre adgang til det norske markedet?

– Vi kan ikke kommentere konkrete forhandlingsposisjoner så lenge forhandlingene pågår, sier Vartdal.

• Les også: Derfor må Norge ha ny avtale med Storbritannia