Milliardsprekk for «Langskip»

– Dette er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, sa daværende olje- og energiminister Tina Bru (H) da «Langskip» ble presentert i fjor høst.

Prosjektet innebærer karbonfangst og -lagring ved Norcems sementfabrikk i Porsgrunn, og muligens det samme ved Fortums avfallsforbrenningsanlegg på Klemetrud i Oslo – avhengig av finansiering. I tillegg kommer transport og lagerløsningen Northern Lights i Øygarden.

Nå ser regninga for Norcems prosjekt ut til å øke betraktelig.

I regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022, kan vi lese følgende:

Olje- og energidepartementet fikk 25. oktober 2021 tilsendt oppdaterte kostnadsestimater for CO₂-fangstprosjektet til Norcem. De oppdaterte kostnadsestimatene viser at Norcem nå er forventet å overskride maksimalbudsjettet i tilskuddsavtalen mellom staten og Norcem.

Det nye estimatet for forventede investeringskostnader (P50) er økt med 912 millioner kroner, til 4146 millioner kroner.

Frp: – Minner om en krasjlanding på Mongstad

Fremskrittspartiet har lenge vært skeptisk til milliardprosjektet «Langskip».

– En milliard i kostnadssprekk allerede viser at prosjektet har betydelig risiko. Dette begynner å minne om en krasjlanding på Mongstad, sier nestleder i Frp, Ketil Solvik-Olsen til NRK.

Med det sikter han til Stoltenberg-regjeringens mislykkede «månelanding» med karbonfangst og -lagring på gasskraftverket på Mongstad.

Prosjektet ble droppet etter enorme kostnadsoverskridelser.

– Er det ikke litt tidlig å dra Mongstad-kortet? Det er vel tross alt litt mer entusiasme rundt disse prosjektene?

– Begge delene handler om at en lager prestisjeprosjekt der staten tar hovedrisikoen mens andre får oppsiden. Vi må i hvert fall ta til oss advarslene om at dette prosjektet er i gang med en dårlig start.

– Norge har tjent seg søkkrike på olje og gass. Har vi ikke da også et ansvar for å være med å rydde opp klimamessig og ta risiko ved slike prosjekter?

– Jeg synes det er bra at Norge er med å utvikle ny teknologi, kutte utslipp og bedre energibalansen i verden. Det er ingen som er imot det. Det vi er kritiske til er når politikerne velger teknologi som koster enormt mye og har enorm risiko.

Korona, strøm og økte priser

I budsjettdokumentene kommer det fram at det er flere årsaker til at beregnede kostnader nå er økt. Gassnova og Norcem trekker fram:

• Økte markedspriser
• Økte kostnader som en konsekvens av pandemien
• Prosjektendringer av tekniske løsninger og infrastruktur
• Økt behov for prosjektoppfølging (systemer og bemanning)
• Uforutsette funn i forbindelse med klargjøring for grunnarbeid og riving av gammel bygningsmasse
• Større kapasitetsbehov for strømtilførsel
• Behov for økt avsetning for fremtidig risiko i prosjektet

Olje- og energidepartementet (OED) og Gassnova går nå gjennom dokumentasjonen for overskridelsene og vil vurdere risikoen for flere kostnadssprekker.

Prisen på karbonfangst og -lagring er for øvrig ikke det eneste som har gått opp i det siste. I statsbudsjettet oktober meldte OED om kostnadssmeller på olje- og gassprosjekter på til sammen 17 milliarder kroner.

Må bli enige om en løsning

I Langskip-avtalen har staten påtatt seg å ta en stor del av regningen, opp til en viss sum.

Ettersom Norcem-delen forventes å overskride maksimalbeløpet i tilskuddsavtalen med staten, må partene nå snakke sammen. Eller som regjeringen skriver selv:

Med mindre partene blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader.

Det er kun kostnadene for Norcem-delen som har sprukket. For transport- og lager-delen Northern Lights er det ingen endring.

Stortingets vedtak om øvre kostnadsramme for hele Langskip er ikke overskredet, selv når man tar med Norcem-sprekken. Det er statens avtale med selve Norcem-delen som nå ikke lenger ser ut til å dekke den delen av regningen.