NRK Meny
Normal

Varsler forfall på veiene etter snørik vinter

Sprengte brøytebudsjetter gjør at kommuner må hente penger fra potten som skal gå til sommerens veivedlikehold. Det kan ramme trafikksikkerheten, advarer Trygg Trafikk, Statens vegvesen og NAF.

Snøkaos på Sørlandet

Økt brøyting og salting i vinter har skapt ekstra mye ødeleggelser i asfalten.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

– Analyser av alvorlige trafikkulykker viser at det ofte er snakk om flere årsaker, men det er ingen tvil om at drift og vedlikehold av vei har en viss betydning, sier seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk til NRK.

Vinterens snøfall har ført til brøytebudsjettet i flere kommuner har sprukket, eller er i ferd med å gjøre det, allerede før årets tre første måneder er omme.

Byrådet i Oslo økte nylig budsjettet med 53 millioner kroner.

– Budsjettet for vintervedlikehold var i år på 89 millioner kroner. På grunn av uventet mye snø og store temperatursvingninger, regner vi med å bruke betydelig mer, sier presseansvarlig Monica T. Olsen i Bymiljøetaten.

– Vi har allerede fått tilsagn på 90 millioner ekstra. Hva den endelige summen blir, er ikke avklart, da vinteren fortsatt ikke er over. Vi håper å kunne dekke inn merkostnadene uten at dette går ut over veivedlikehold og sommerdrift, fortsetter hun.

Også Stavanger har gått over det opprinnelige budsjettet.

Telehiv i Hjelmeland

Mange veier blir ødelagt av telehiv om vinteren.

Foto: Magnus Skretting

– Årets brøytebudsjett er på rundt syv millioner men vi har brukt rundt ni til nå. Det er ingen penger igjen til perioden oktober-desember, sier park- og veisjef i kommunen, Torgeir Esig Sørensen.

– Alt veivedlikehold er finansiert av bykassen, og har et eget budsjett per år. Dersom ett av innsatsområdene, for eksempel brøyting, koster mer enn anslått, vil det i første rekke gå ut over andre veivedlikeholdstiltak.

Ber om etterbevilgning

I Kristiansand er vinterens brøytebudsjett på rett under 26,8 millioner kroner.

– Budsjettet er for hele 2018, men prognosene viser at vi har sprukket med 5,5 millioner, sier produksjonssjef i ingeniørvesenet, Torfinn Jore.

Millionene som mangler bevilges også her fra bykassen, men ifølge Jore er pengene til veivedlikehold øremerket.

– Hvilken pott går det da ut over?

– I utgangspunktet bes det om etterbevilgning fra avsatte fondsmidler til kommunen først i 1. tertial, deretter i årsoppgjøret. Eventuelle konsekvenser for annen drift tas da året etterpå gjennom eventuelle innsparingskrav. Tidligere overskridelser har blitt dekket gjennom etterbevilgning, sier Jore.

Negative ringvirkninger

Sjefingeniør Even Sund i Statens vegvesen forklarer at hensikten med vedlikehold på sommeren er å opprettholde tiltenkt funksjon på veiene. Hvis disse oppgavene utsettes for lenge, kan det resultere i ekstra store reparasjonskostnader.

– Manglende vedlikehold vil derfor kunne ha negative konsekvenser for totalkostnadene for å ivareta veinettet, trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø. Det kan også øke risikoen for uønskede hendelser, sier Sund.

– Vil manglende vedlikehold om sommeren ha negative ringvirkninger?

Det kan det nok ha. Det mest nærliggende er dersom veidekket blir veldig ujevnt eller får dype spor. Da kan det bli vanskeligere å fjerne all snø ved brøyting, sier han, og peker på ulike konsekvenser som kan forekomme ved manglende veivedlikehold:

  • Manglende reasfaltering kan føre til utvikling av dype spor, som igjen kan øke ulykkesrisikoen.
  • Manglende reparasjon av hull og sprekker i veidekket kan føre til økt vanninntrenging og slitasje, slik at dekkelevetiden blir kortere. Dårlig dekketilstand har betydning for slitasje på kjøretøy, kjørekomfort og i verste fall trafikksikkerheten.
  • Manglende vedlikehold av grøfter og drenering kan føre til mer vann i lagene under asfaltdekket, noe som gir redusert bæreevne og raskere nedbrytning av vei og dekke.
  • Manglende utskiftning av gamle og skadde trafikkskilt kan i ytterste konsekvens få betydning for trafikksikkerheten. Synligheten av skilt avtar gjennom levetiden.
  • Manglende reparasjon av hull kan føre til at støyskjermer ikke fungerer som tiltenkt. Støyskjermer som ikke blir beiset eller behandlet, vil forringes fortere og må skiftes tidligere enn planlagt.
Salting av vinterveier

Vinterveier saltes på Vålerenga i Oslo.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

NAF: – Betydelig forfall

Kommunikasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal, sier at forfallet på fylkes- og kommunale veier er betydelig.

– Når snøen forsvinner vil det bli avdekket sprekker og hull som ikke bare er ødeleggende for bilene, men også trafikkfarlig for alle som ferdes på disse veiene. Økt brøyting og salting, som følge av en hard og snørik vinter, har skapt ekstra mye ødeleggelser i asfalten, sier hun.

– Her må kommunene sørge for vedlikehold og reparasjoner, og det må letes etter muligheter for ekstrabevilgninger. Kostnadene med å ikke gjøre noe, kan være enda større, fortsetter Sagedal.

– God vinterdrift viktig

Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk.

Seniorrådgiver Bård Morten Johansen.

Foto: Trygg Trafikk

Selv om manglende veivedlikehold kan få en rekke konsekvenser, er det vel så viktig med god vinterdrift, påpeker Johansen i Trygg Trafikk.

– Hvis snøen ikke slipper taket, er det ofte behov for vinterdrift lengre enn kanskje først antatt. Dette er like viktig uavhengig av om det er januar eller mars. Vi vet at dårlig vinterdrift kan skape farlige situasjoner, sier han.

– Vinterdriften har mye å si for fremkommelighet og trafikksikkerhet. Hvis driften går ut over vedlikeholdsbudsjettet, kan også dette være direkte betydningsfullt for sikkerheten. Men det er først og fremst viktig å gjennomføre vinterdriften på en god måte.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger