Vardø-ordfører advarer Støre: – Avfolking truer sikkerheten

«Uten folk, ingen sikkerhet. Uten sikkerhet, ingen folk».

Det sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en tale under åpningen av Kirkenes-konferansen dagen før Russland invaderte Ukraina.

Men Miljøpartiet De Grønnes ordfører i Vardø, Ørjan Jensen, er i ferd med å miste håpet.

I et omfattende brev til Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet og flere andre departementer slår han alarm:

• Den negative befolkningsutviklingen i Øst-Finnmark kan medføre en stor utfordring for Norge i fremtiden.
• Russlands aggresjon i Ukraina er en klar beskjed om at det å satse i Øst-Finnmark er det viktigste man kan gjøre i nordområdepolitikken, inkludert forsvars- og sikkerhetspolitikk.
• Det er viktig for nasjonal sikkerhet at folk bor i Øst-Finnmark.

– Jeg tror situasjonen og krigen som nå utspiller seg i Ukraina, har vist at livskraftige samfunn i Øst-Finnmark er den beste garantien vi har for nasjonal sikkerhet i fremtiden, sier Jensen til NRK.

– Det tror jeg man har lært ganske grundig de siste ukene.

– Kan være for sent

I det sju sider lange brevet går MDG-ordføreren gjennom hvorfor det er riktig og viktig å satse på Øst-Finnmark og hva han mener kan og bør gjøres.

– Folk i Øst-Finnmark har ventet i 50 år. De er lei av å vente. De har sluttet å vente. Nå reiser de, sier Ørjan Jensen til NRK.

Han viser til at sikkerhetssituasjonen nå er spent og innebærer økt usikkerhet for folk i Norges nordøstligste områder.

– Noen tenker på å flytte. Noen vurderer å flytte. Noen planlegger å flytte. Noen er i ferd med å flytte, sier ordføreren.

– Skjer det ikke noe nå, så kan det være for sent.

Han viser til at befolkningen i Vardø er halvert de siste 50 årene. Bare de siste to årene har nedgangen vært på 5 prosent.

«Folketallsutviklingen er dramatisk og har betydning for internasjonal sikkerhetspolitikk i Nordområdene og i grenseområdet mot Russland,» skriver han i brevet.

I brevet lister Jensen opp en rekke mulige satsinger og argumenterer for hvorfor de kunne endret bildet:

• Bygging av ytre molo i Vardø: Prosjektet vil kunne skape betydelig økt aktivitet i fiskeriene i Vardø.
• Svartnes havn: Utbedring vil kunne utløse private direkte investeringer beregnet til over en halv milliard kroner.
• Distriktskvoteordning for å legge til rette for økt videreforedling og flere ansatte i sjømatindustrien.
• Styrking av Fiskeridirektoratets og Kystverkets felles analyseenhet, flere offentlige jobber, næringsfond og styrket sikkerhet og beredskap.

– Ikke mindre aktuelt

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet sier regjeringen er opptatt av næringsutvikling, kunnskap, infrastruktur, klima og miljø, fiskeriforvaltning og økt satsing på Forsvaret i nord.

Han beskriver dette som hovedelementer i regjeringens nordområdesatsing.

– Statsministeren, utenriksministeren og flere andre statsråder vektlegger nær og regelmessig dialog med aktører i Finnmark. Det har vært spesielt hyppig kontakt de siste ukene, sier Petersson til NRK.

Han har selv nylig møtt Vardø-ordføreren og viser til at næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fredag er i Øst-Finnmark.

Om brevet fra Ørjan Jensen fra Vardø sier han dette:

– Vi setter pris på slike konkrete innspill. Befolkningsutviklingen i Øst-Finnmark er bekymringsfull – det var et viktig budskap i statsministerens tale om regjeringens nordområdepolitikk tidligere i vinter.

– At det er i Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesse at det bor og jobber folk i Finnmark, har ikke blitt mindre aktuelt etter Russlands invasjon av Ukraina, sier Petersson.

– Førstelinjen

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) talte til Kirkenes-konferansen 23. februar. Bare timer senere dundret Russland inn i Ukraina og startet dermed krigen som fremdeles pågår.

– Her i Øst-Finnmark, kanskje mer enn noe annet sted i landet, er distriktspolitikk og sikkerhetspolitikk tett sammenvevd, sa hun.

Huitfeldt beskrev nordområdene som et nasjonalt anliggende av stor strategisk betydning.

– Uten folk, ingen sikkerhet. Uten sikkerhet, ingen folk. Et sterkt og robust Nord-Norge er avgjørende for hele landet. Og Øst-Finnmark er på mange måter førstelinjen for et sterkt og robust Norge.

– Den beste garantien

Befolkningen i Finnmark har gjennom historien levd tett på Russland. Etter den kalde krigens slutt har samarbeidet på tvers av grensen gradvis tatt seg opp på områder som søk- og redning, fiskeri og kulturutveksling.

De siste tiårene har ofte de norsk-russiske forbindelsene i nord ikke vært like påvirket av storpolitikken som Norges øvrige forbindelser til Russland.

Men i og med Russlands invasjon av Ukraina har forbindelsene også i nord kjølnet.

Som NRK kunne melde torsdag, fryser flere nordnorske kommuner nå samarbeidet med sine russiske vennskapsbyer.

Ørjan Jensen er ikke i tvil om hva han vil ha:

– I ganske mange år har det blitt lagt fram den ene nordområdemeldingen etter den andre. Men situasjonen har ikke blitt bedre, den har bare blitt verre.

– Jeg tror folk er rimelig lei av nye nordområdemeldinger, de ønsker å se konkrete tiltak. Det er det folk forventer, at man går fra meldinger til konkrete tiltak.