Var aldri nær en løsning på det sentrale punktet i Krekar-saken

Tidligere statssekretær i Justisdepartementet Pål Lønseth ledet i fire år stadige forhandlinger med irakiske myndigheter om en mulig utsendelse av mulla Krekar. – Det var ikke noen bevegelse på selve hovedspørsmålet i saken, sier Lønseth nå.

Pål Lønseth

FORHANDLET: Pål Lønseth forteller at irakiske myndigheter kom Norge i møte når det gjaldt en human fangebehandling, men at de sto helt fast på at de ikke kunne garantere at en eventuell dødsstraff ikke ville bli fullbyrdet.

Foto: Svein Olsson/NRK

Irakiske myndigheter har ønsket å få mulla Krekar utlevert for å straffeforfølge ham for terror, men har samtidig sagt at de ikke kan garantere at han ikke henrettes dersom han blir dømt til døden i et rettsoppgjør.

– Hadde Norge i den situasjonen likevel utlevert Krekar, ville det vært et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser. Det ville i realiteten ha forhindret en utlevering, sier Lønseth.

– Sto fast på at de ikke ville gi noen garanti

Det er stridens kjerne. Og der sto irakiske myndigheter bom fast.

– De var veldig tydelige og sto fast på at de ikke ville gi noen garanti på at en eventuell dødsstraff ikke ville bli fullbyrdet. Det er det norske myndigheter trenger en garanti på, og den garantien kunne ikke Bagdad gi, sier Lønseth til NRK.

– Det er det som er det store springende punktet, og som gjør en utlevering veldig vanskelig. Det låser saken.

Mandag ble det kjent at mulla Krekar løslates fra fengsel i Norge om knappe tre uker. Sentrale Frp-politikere sa til NRK at de forventer at partifellene i regjering nå får Krekar sendt ut av landet.

Kom Norge i møte på tortur-spørsmål

I fire år ledet Lønseth den rødgrønne regjeringens arbeid med Krekar-saken, og det var jevnlige møter og samtaler for å forsøke å finne en løsning.

Han opplevde at irakiske myndigheter kom Norge i møte når det gjaldt spørsmål om humane soningsforhold, og at Krekar ikke skulle bli utsatt for tortur.

Men etter to besøk i Erbil for å diskutere saken med de kurdiske selvstyremyndighetene, ett besøk i Bagdad for å ha samtaler med de sentrale myndighetene og en rekke samtaler med den irakiske ambassaden i Norge, var partene ikke kommet noe nærmere hverandre i det avgjørende spørsmålet.

– Det var ingen bevegelse på selve hovedspørsmålet. Det kom aldri noen innrømmelse overfor norske myndigheter den gangen på at man kunne gi en slik garanti vi trengte, sier Lønseth.

Mulla Krekar

LØSLATES: Mulla Krekar løslates fra fengsel 24. januar. Han er utvist fra Norge, men har foreløpig ikke kunnet bli sendt tilbake til hjemlandet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Veldig vanskelig for Irak

Han forteller at innenrikspolitiske forhold i Irak gjør en slik garanti veldig vanskelig for irakiske myndigheter.

– Vi skal huske på at situasjonen i Irak naturligvis er helt annerledes enn den er i Norge. I den rødgrønne regjeringens tid var det opp mot 70–100 dødsfall i måneden bare i Bagdad-området knyttet til terror. I en slik situasjon er det selvfølgelig veldig vanskelig for en irakisk politiker å love at en eventuell dødsstraff mot det de oppfatter som en terrorist, ikke skal fullbyrdes, sier Lønseth.

Følte du noen gang at du var i nærheten av en avtale?

– Det var en viss bevegelse knyttet til diskusjoner om en human fangebehandling, men vi sto jo fortsatt langt fra hverandre når det gjaldt spørsmål om dødsstraff, så det gjensto en god del arbeid før det ville være mulig å få til en enighet. Og situasjonen i Irak er som kjent ikke noe bedre nå enn den var da, sier Lønseth, som i dag er ansatt i rådgivningsselskapet PricewaterhouseCoopers.

Var det noen gang aktuelt å forsøke å finne andre land man kunne sende mulla Krekar til?

– Det er selvfølgelig en mulighet, men det avhenger av at noen ønsker å få ham utlevert, eller at han får innreisetillatelse til et annet land. Det kom aldri noen begjæring om utlevering i den rødgrønne regjeringens tid i hvert fall.

Irak-ekspert: – Kan ikke stole på garantier

Forsker ved International Law and Policy Institute, Cecilie Hellestveit, sier dagens rettssystem i Irak ikke er slik at Norge kan basere seg på garantier.

Cecilie Hellestveit ekspert folkerett og Midtøsten

SKEPTISK: – Slik det irakiske statsapparatet og rettssystemet fungerer i dag, ville jeg vært meget skeptisk til en garanti, sier Cecilie Hellestveit.

Foto: Privat

– Det er tvilsomt om rettssystemet i Irak tilfredsstiller folkerettslige krav til rettferdig rettergang. Systemet nord i landet er noe bedre enn det du finner i sør, men også det i nord er utsatt for politisk påvirkning. Det er krevende å få garantier fra et slikt system som tilfredsstiller de minimumskriteriene Norge må stille før mulla Krekar kan sendes tilbake, sier hun.

Hellestveit mener dagens norske regjering muligens har bedre forhandlingskort på hånden nå enn det den forrige hadde, siden Norge nå bidrar både militært og humanitært i Irak.

Men hun er likevel lite optimistisk og tror ikke de politiske myndighetene i Irak er i en posisjon til å gi det som Norge må ha.

Hellestveit minner om at Irak henrettet 169 fanger i fjor og sier de fleste av dem var tiltalt for samme type forbrytelser som mulla Krekar er mistenkt for.

– Irakiske myndigheter både i Bagdad og i kurdiske områder er involvert i en konflikt hvor sunnimuslimske ekstremister er hovedfienden. Å gi en formell garanti mot å dømme en sunnimuslimsk «terrorist» til døden vil ha store politiske omkostninger for irakiske myndigheter.

Hellestveit er også skeptisk til om en garanti faktisk er tilstrekkelig i dagens situasjon.

– Hvis man skulle få garantier for at mullaen ikke ville få en behandling som var i strid med de internasjonale menneskerettighetene, er en slik garanti til å stole på?

– Det ville komme helt an på formen på garantien, innholdet i den og på hvem som ga den. Slik det irakiske statsapparatet og rettssystemet fungerer i dag, ville jeg vært meget skeptisk til en garanti, sier Hellestveit.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger