Valutasmell for elitestudenter: – Har ikke råd til å være i New York

– Det som var 20.000 kroner som jeg selv måtte betale ut av egen lomme for skolepenger i år, er blitt 60.000 kroner. Det er penger jeg ikke har, sier Thuland til NRK.

Thuland kom gjennom nåløyet til masteren i design og programmering ved New York University. Skolen ville gi henne nesten halvparten av skolepengene på 64.500 dollar i året for å starte høsten 2020.

Ett år gikk til nøye planlegging og sparing for å være sikker på at hun fikk råd til utdanningen. Lånekassen kunne maks gi henne 315.000 kroner.

Da hun gikk over regnestykkene i fjor, visste ingen at koronaåret ville gi det verste kronefallet siden valutaen ble sluppet fri i 1992.

Kronekursen skal egentlig ikke bety noe for utenlandsstudentene. Men nå har en særregel for maksgrensen for støtte skapt uventede problemer for studenter som Thuland. Regelen kom også brått på regjeringen.

• Les også: Halvparten av studentene føler seg isolert

Maksstøtten forsvant

Solberg-regjeringen vet at kronekursen kan svinge gjennom ett år. Derfor fikk studentene i 2015 gjennomslag for at støtten til skolepengene skulle følge kronekursen.

Studentene får først et vedtak om støtte i april. Mot jul blir støtten endret etter hva kronekursen var i november. Det er egentlig et gode, fordi endringen er en gratis valutaforsikring.

Problemet til Thuland, er at denne regelen også slår ut for studenter som går på de dyreste skolene. Hun får maksstøtte, som uansett ville gitt henne 315.000 kroner i april.

Siden kronen var uvanlig svak da, og økonomien hentet seg inn etter koronanedstengingen i vår, var kronen var mye sterkere i november. Maksstøtten ble plutselig 38.000 kroner mindre.

Skolen er ikke blitt tilsvarende billigere i fremmed valuta. Halve skoleregningen ble betalt da kronen var langt svakere tidligere i høst.

Thuland skulle helst bodd i New York. Men for å spare penger på leie og mat, flyttet hun til Berlin. Hun vurderer nå å avbryte studiene fordi skoleåret ble dyrere enn hun tenkte.

– Da sitter jeg igjen med eventuelt å måtte ta opp privat lån av mine foreldre for å ha mulighet til å betale skolepenger. Jeg har heller ikke råd til å være i New York som student, sier Thuland.

LO: – Sosial bakgrunn avgjør

Organisasjonen for utenlandsstudenter, Ansa, spurte i desember hvordan medlemmene var påvirket av koronakrisen.

Seks av ti svarte at foreldrene måtte trå til økonomisk, og flere sa at de hadde tatt opp kredittgjeld for å klare studiehverdagen.

Ansa-president Morgan Alangeh har tatt opp funnene med regjeringen i desember. Han mener det finnes flere eksempler enn Thuland på at studentene sliter, og forventer at regjeringen kommer med en egen krisepakke.

– Vi opplever at det er foreldrene som må betale der regjeringen kommer til kort. Det er noe som gjør at vi frykter at studenter fra svakere økonomiske bakgrunnen faller bakpå, sier Alangeh.

LO støtter Ansa, og refser regjeringen for ikke å ha sjekket hvordan det gikk med utenlandsstudentene i sommer. De mener problemer som valutajustering må ryddes opp i for studenter ved dyre universitet.

– LO ønsker at det skal gjøres en skikkelig kartlegging på hva slags problemer utenlandsstudenter har, og sette inn ordentlige tiltak som hjelper dem gjennom utdanning. Vi er bekymret for at hvis regjeringen ikke gjør dette, vil det være sosial bakgrunn som avgjør om de kommer gjennom utdanningen, sier førstesekretær Julie Lødrup.

Regjeringen vil se på ordningen

Solberg-regjeringens mål er nettopp at alle nordmenn skal få hjelp til å kunne studere ved de beste universitetene i utlandet.

Under regjeringsperioden har maksstøtten blitt hevet, og valutajusteringen kom som en forsikring til studentene.

At ordningen også kunne bety mindre maksstøtte, er nytt for regjeringen, forteller statssekretær Aase Horrigmo i Kunnskapsdepartementet (H).

– Det er sånn at når du velger å studere på et dyrt universitet, er skolepengene høye og valutajusteringen stor. Jeg skjønner det kan bli krevende. Når det gjelder situasjonen til Thuland, er det en ny problemstilling. Vi vil se på den, sier hun til NRK.

• Les også: Slik fester studentene alene under korona
• Les også: Koronafast på andre siden av grensen