Utvikling av viktig teknologi stoppet etter Tsjernobyl-ulykken

Natt til 26. april 1986 eksploderte reaktor fire i kjernekraftverket Tsjernobyl. Ulykken i datidens Sovjetunionen markerte et tidsskille i synet på kjernekraft.

HBO-serien Chernobyl vekker atomfrykten til liv igjen.

– Når man har en katastrofe, blir det veldig fokusert på. Men kjernekraft som helhet har vist seg driftssikker og trygg i forhold til hvor mye kraft man har hentet ut, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero Senter for klimaforskning.

Gikk glipp av teknologiutvikling

Hadde det ikke vært for Tsjernobyl-ulykken, kunne vi i dag hatt kjernekraftanlegg som hadde vært tryggere og mer effektive, mener forskeren.

– Jeg tror vi hadde hatt en større andel kjernekraft i dag med nye og bedre kraftverk. Vi hadde hatt en større mengde avfall som må lagres, og en risiko for flere ulykker, men også mer effektiv og enda sikrere teknologi. Men CO2-utslippene hadde vært lavere, sier Samset til NRK.

– Uten Tsjernobyl hadde teknologien utviklet seg, og jeg tror at vi i dag hadde hatt generasjon 4-reaktorer. I dag klarer man å utnytte noen få prosent av brenselet, mens noen typer fjerdegenerasjons reaktorer vil utnytte nesten alt. I dag er avfallet farlig i titusener av år. Med en fjerdegenerasjons reaktor blir det mindre avfall, og det trenger «bare» lagres et par hundre år.

I dag anslår bransjen at disse tidligst kan være i drift om 10–20 år.

Det finnes testanlegg i Kina på fjerdegenerasjons reaktorer, og andre land har tidligere gjort tester, men ingen har planer om å sette i gang kommersiell drift.

Ulykkene i Tsjernobyl og Fukushima førte til en nedgang i utvikling av kjernekraft, både på grunn av motstand i befolkningen og økte kostnader knyttet til sikkerhet.

Men verdens energibehov øker kraftig, og Microsoft-gründer Bill Gates mener USA bør ta en ledende rolle i utviklingen av ny kjernekraft.

Bill Gates: Kjernekraft er ideelt

Gates har også økonomiske interesser i dette. Han er grunnlegger og styreleder i selskapet Terrapower, som jobber med forskning og utvikling innen kjernekraft.

«Kjernekraft er ideelt for å takle klimaendringene fordi det er det eneste karbonfrie, skalerbare energikilden som er tilgjengelig hele døgnet. Problemene med dagens reaktorer, som risikoen for ulykker, kan løses gjennom innovasjon», hevder Gates på bloggen sin, som ble omtalt av Teknisk Ukeblad i januar.

I Finland åpner de i 2020 en tredjegenerasjons reaktor med lagringsanlegg i fjellet, døpt Onkalo – som betyr grotte.

Se video fra anlegget her.

Den er av samme grunntype som de andre som finnes i dag, men med en helt annen type sikkerhet og effektivitet. Kraften er billigere og tryggere.

Det radioaktive avfallet må fortsatt lagres i 100.000 år, men oppbevaringen er regnet som svært trygg.

Det finske strålevernet foretok en simulering av det verst tenkelige; at radioaktivt avfall lekker ut i jorda og i grunnvannet, og beboerne får dette i seg i mat og drikkevann.

Årsdosen ville da tilsvare to bananer.

Tryggest

En analyse i The Lancet viser at kjernekraft er den energikilden som er klart tryggest hvis vi sammenligner antall dødsfall med hvor mye energi som produseres. Dette inkluderer både ulykkestall og langtidsvirkninger.

Andre undersøkelser viser også at flere dør i ulykker knyttet til montering av solcellepanel eller vindturbiner enn antall døde knyttet til kjernekraft.

Også innen vannkraften har det skjedd store ulykker med tap av menneskeliv. Da Banqiao-demningen i Kina brast i 1975, døde minst 26.000 mennesker, skriver Teknisk Ukeblad.

– Det virker som kjernekraften har helt andre spilleregler. Ingen mener vi skal stoppe med vannkraft etter ulykken i Kina. Fukushima-ulykken har fått mye oppmerksomhet, men de store skadene kom som følge av jordskjelvet og tsunami. Etter jordskjelvet i Japan omkom 20.000 mennesker, men ingen har dødd av stråling fra atomkraftverket, sier kjernefysiker Sunniva Rose.