Utvalget leverte sin rapport til finansminister Siv Jensen nå i ettermiddag.
I rapporten foreslår utvalget å oppheve sukkeravgiften på sjokolade, sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer fordi denne treffer skjevt..
Sukkeravgiften bør erstattes av helsebegrunnet avgift som altså legges på de usunne variantene i varesortimentet, foreslår utvalget.
– Dagens utgifter virker litt tilfeldig utformet og er primært ment for å skaffe staten inntekter, sier utvalgsleder Cecilie Aasprong Dyrnes i Ernst & Young til NRK.
– Trenger videre utredning
Utvalget har ikke tatt stilling til hvilke varer som skal omfattes av den nye avgiften, og mener dette må utredes videre. Det er enighet i utvalget om at avgiften bør erstattes, men medlemmene har delte meninger om når og hvordan det bør skje.
– Det å innføre en helsebegrunnet avgift er utfordrende på mange måter fordi det krever en større utredning. Særlig når det gjelder sjokolade og sukkervareavgiften vil det være krevende fordi man må gå i detalj på hva som er helsebegrunnelsen for avgiften, sier Dyrnes.
En avvikling av sukkeravgiften vil føre til at staten mister 1500 millioner kroner i avgiftsinntekter i år. Hvor mye som eventuelt kan hentes inn som følge av en helsebegrunnet avgift, er umulig å fastslå før man har utredet videre, mener utvalget.
– Utvalgets rapport er viktig for å forstå konsekvensene og sammenhengene, og gir et godt grunnlag for regjeringens videre arbeid, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding.
Avgifter har utgått på dato
Petter Haas Brubakk i NHO mat og drikke var del av mindretallet på fire i utvalget som ønsket å fjerne avgiftene helt.
– Vi har hatt disse avgiftene i snart 100 år. De har gått ut på dato slik de er utformet nå. Vi tror ikke avgifter har noen effekt på folkehelsen, sier Brubakk til NRK.
Han sier sukkerforbruket har gått dramatisk ned i Norge de senere årene, men at dette har skjedd uavhengig av avgiftene.
– Vi er det landet i Europa med høyest konsum av sukkerfrie varer. Den norske mat- og drikkenæringen er lengst fremme i verden til å samarbeide med myndighetene om å nå folkehelsemålet, sier Brubakk.
Han mener et fullstendig avgiftskutt vil stanse handelslekkasjen til Sverige og styrke norske produsenters konkurransekraft.
En helsebegrunnet avgift har han liten tro på.
– Jeg synes utvalgsarbeidet har vist at det er veldig vanskelig å utforme en slik avgift. Dette har mange regjeringer forsøkt å se på uten å lykkes.
Bremsende effekt
Utvalgsmedlem og professor i ernæring Knut Inge Klepp ved Folkehelseinstituttet sier en av de store utfordringene i norsk kosthold er det det høye inntaket av sukker og energitette, næringsfattige matvarer.
– Sånn sett bidrar disse avgiftene på en god måte til å begrense inntaket, spesielt blant barn og unge, sier Klepp til NRK.
Dersom man skulle fjernet avgiftene helt, ville man havnet i en situasjon hvor inntaket gikk kraftig opp, frykter han.
– Det er viktig at man ikke fjerner sukkeravgiften før man har utredet nærmere hvordan slike helsebegrunnede avgifter skal se ut, hvilket avgiftsnivå og hvilke varer som da bør inkluderes, sier Klepp.
Kritisert av næringen
Sukkeravgiften ble økt i 2018 som en del av budsjettforliket mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. På kort varsel økte avgiftene med 40 prosent for alkoholfrie varer og 80 prosent for sjokolade- og sukkervarer.
- Les:
Avgiften har blitt kritisert av næringen for å slå skjevt ut og bidra til økt grensehandel. Samtidig er det reist spørsmål om avgiften fører til noen helsemessig gevinst i form av mindre sukkerinntak.
I november i fjor fikk det regjeringsoppnevnte Dyrnes-utvalget i oppdrag å utrede sukkeravgiften og hvilke varer som skal omfattes av den.
- Les:
Utvalget har vært ledet av advokat Cecilie Aasprong Dyrnes i Ernst & Young. Fra NHO deltok advokat Ellen Mulstad. Anne Berit Aker Hansen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har også sittet i utvalget, som dessuten består av eksperter innen juss, økonomi og folkehelse.
