Vil stramme inn på midlertidig ansettelser

Utvalget, ledet av advokat Jan Fougner, ble oppnevnt i 2019 for å se på «fremtidens arbeidsliv». Tanken var å se om dagens lovverk og praksis var godt nok i møte med til dels raske endringer i arbeidsliv.

Stikkord var framveksten av plattformselskaper som Uber og Foodora, bruk av bemanningsselskaper og kompliserte selskapsstrukturer.

– Arbeidet har vært ekstremt meningsfylt, sier Fougner under framleggelsen.

Et av de mest oppsiktsvekkende forslagene fra et flertall i utvalget er å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser som regjeringen innførte i 2015.

Denne er adgangen er nedfelt i Arbeidsmilljøloven §14-9 bokstav f og lyder:

Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.

– Begge deler var feil

Denne lovendringen skapte bruduljer da den ble innført i 2015.

Før den tid var det stort sett bare ved vikariater og sesongarbeid det var lov å bruke midlertidig ansatte.

Det ville regjeringen Solberg gjøre noe med.

Argumentet var blant annet at folk med «hull i CV-en» utgjorde en for stor risiko for mange bedrifter dersom man måtte ansette fast. Derfor ble mange ikke ansatt i det hele tatt og ble stående utenfor arbeidslivet, ble det hevdet.

Gjennom å tillate å ansette midlertidig, kunne bedriftene gi folk en sjanse til å vise hva de kunne. Dermed ville flere få sjansen, ble det hevdet.

Endringene ble gjennomført til tross for store protester fra fagbevegelsen. De fryktet økt bruk av midlertidig ansettelser for personer som ellers ville blitt ansatt fast.

Snart seks år etter endringen, konstaterer Fougner at lovendringen har blitt lite brukt i praksis. Særlig mange flere har ikke fått sjansen, men den har heller ikke undergravd retten til fast ansettelse.

– Begge deler var feil. Det ble en symbolsak. Da kan man ta det bort, sier Fougner.

Jubel og skuffelse

Flertallet bak forslaget består av arbeidstakersiden samt de uavhengige ekspertene i utvalget.

– Unio mener at bestemmelsen aldri skulle vært innført og er fornøyd med at flertallet i Fougner-utvalget mener at bestemmelsen som daværende statsråd Eriksson fikk innført i 2015, bør oppheves, sier advokat Henrik Dahle i Unio i en pressemelding.

Avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester, Margrethe Meder, mener på sin side at det er liten grunn til å fjerne den generelle adgangen til midlertidig ansettelse.

Hun mener at selv om den er lite brukt, er den viktig for dem det gjelder. Og siden det ikke finnes noen tegn til at bestemmelsen blir misbrukt, kan den like gjerne stå, sier hun til NRK.

– Vi står i en situasjon der vi trenger alle virkemidler som kan hjelpe folk inn i arbeidslivet, og da har bestemmelsen en rolle, sier Meder.

Vil styrke arbeidstakernes rettigheter

Flere av forslagene som et flertall i utvalget stiller seg bak, vil styrke arbeidstakerens posisjon overfor arbeidsgiver.

Blant annet vil flertallet klargjøre selve begrepet arbeidstaker, noe som i praksis vil bety at flere vil regnes som ansatt.

I tillegg vil man lovfeste at arbeidsgiver også har arbeidsmiljøansvar for innleide og selvstendig næringsdrivende uavhengig av hvor de fysisk jobber.

Ansatte som mister jobben i et konsern eller gruppe av selskaper, skal ha fortrinnsrett til relevante jobber i hele konsernet

Man vil også innføre verneombud i alle virksomheter. I dag kan man i bedrifter med færre enn 10 ansatte avtale at det ikke skal være verneombud.

Et annet forslag sier at ved mer enn 30 ansatte, skal det settes ned et arbeidsmiljøutvalg.

–- Det viktigste for oss har vært å ivareta det beste i det norske arbeidslivet. Dette er forslag som vil styrke det organiserte arbeidslivet og ansattes arbeidsvilkår i hele norsk arbeidsliv, sier LO-sekretær Trude Tinnlund i en pressemelding.

NHO er imidlertid skeptisk til flere av forslagene.

Meder sier Fougner-utvalgets kunnskapsgrunnlag viser at norsk arbeidsliv fungerer godt, og at det er liten grunn til å rope varsko.

– Vi synes det blir feil å lage regler for en tenkt situasjon. Flere av forslagene gjør det vanskeligere å være arbeidsgiver. Er det noe vi trenger nå, så er det et næringsliv som skaper jobb til folk, sier Meder.