Forhandlere fra nesten 200 land er på klimatoppmøtet i Glasgow for å prøve å holde liv i målet om unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Midt under møtet slippes karbonbudsjettet, en statusrapport om hvordan verden ligger an.
Analysen viser at utslippene i år ligger an til å øke med nesten 5 prosent fra i fjor. Det betyr at utslippene nesten er tilbake på nivået de var før pandemien, da de ble bremset av at verden stengte ned.
Økonomien er på vei ut av koronapandemien. Etterspørsel etter industri og varer har skutt fart. Forbrenningen av kull og gass er høyere i år enn i 2019.
– Det var jo ikke helt uventet, men det er fortsatt oppsiktsvekkende og alarmerende. Det er også bekymringsverdig at man ikke har klart å få veksten inn på et grønnere spor etter pandemien, sier seniorforsker Jan Ivar Korsbakken fra Cicero til NRK.
Jan Ivar Korsbakken er seniorforsker ved Cicero.
Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRKHan er del av Global Carbon Project som har laget analysen. Den er publisert i tidsskriftet Earth System Science Data. Funnene offentliggjøres før fagfellevurderingen er fullført.
Forskerne har også regnet på hvor mye klimagasser verden kan slippe ut og fortsatt holde oppvarmingen av jorda innenfor 1,5 grad – det mest ambisiøse målet i Parisavtalen.
– Karbonbudsjettet for 2021 sier at med de utslippene som har funnet sted de siste årene, så har vi nå omtrent 11 år igjen med nåværende utslipp før vi har sluppet ut så mye at vi går over 1,5 grader, sier Korsbakken.
Kan få nye utslippsrekorder
Da pandemien satte en stans for aktivitet og utslipp verden rundt, spurte flere seg om 2019 kunne bli året da verden nådde sine høyeste klimagassutslipp noensinne.
Svaret kan bli nei, ifølge Cicero-forsker Glen Peters, som også har bidratt til analysen. Årsaken er at utslippene øker kraftig, selv om oljebruken fortsatt ikke ser ut til å ha tatt seg helt opp igjen.
– Det var ventet at det ville bli en økning i CO₂-utslippene i 2021 i takt med at covid-19-restriksjonene ble opphevet. Men økningen var større enn mange hadde forventet, sier han.
Innholdet av CO₂ i atmosfæren måles i deler per million, på engelsk parts per million (ppm).
Legger ikke 1,5-gradersmålet dødt
Flere verdensledere har de siste dagene snakket varmt om å holde fast ved målet om å unngå oppvarming over 1,5 grader. Men flere frykter at det allerede er umulig å nå det målet. Nå er spørsmålet om karbonbudsjettet bare er siste spikeren i kista.
Demonstranter i Glasgow ønsker reelle utslippskutt og oppvarming under 1,5 grader.
Foto: Ben Stansall / AFPÅ holde oppvarmingen under 1,5 grad er en enorm utfordring, erkjenner forskerne.
Om man skal greie det må utslippene ned til netto null i 2050, forklarte Corinne Le Quéré, professor i klimaforskning ved universitet i East Anglia, da analysen ble lagt frem under toppmøtet. Det vil si at man ikke slipper ut mer enn man greier å fjerne fra atmosfæren igjen. Det vil bety at verden må kutte 1,4 milliarder tonn årlig frem til da. Til sammenligning førte nedstengningen i 2020 til kutt på 1,9 milliarder tonn.
Men Le Quéré ekter å gi opp målet.
– Jeg vil understreke at 1,5-gradersmålet fortsatt er i live, sier hun.
– Å få til disse kuttene krever en samlet global innsats på en skala som vi nå har sett under pandemien. Vi har nå en satt en presedens for global handling på det nivået.
Forskerne mener også det har kommet positive signaler fra Glasgow så langt. De peker på at en av de enkleste og raskeste måtene å kutte utslipp er å stoppe avskoging. 100 land ble enige om nettopp dette i Glasgow. Men de understreker at dette må skje øyeblikkelig, ikke engang i langt inn i fremtiden.
Korsbakken er enig i at det er viktig å holde fast ved 1,5-gradersmålet.
– Det er sånn at hver tiendelsgrad teller. Så 1,9 er bedre enn 2 grader. 2,0 er bedre enn 2,1 osv. Så det gjelder å få utslippene ned så fort som overhodet mulig, sier han.
