Norske utslipp av klimagasser tilsvarte 49,1 millioner tonn CO₂ i fjor.
Dette var 155.000 tonn mindre enn året før, en nedgang på knapt 0,3 prosent.
– En nedgang i klimagassutslippene på 0,3 prosent er å betegne som en flat utvikling, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i SSB i en pressemelding.
Byrået understreker at tallene er foreløpige, og at der er vanlig at tallene justeres +/- 0,5 prosentpoeng i løpet av året.
«Reddet» av brann
Equinors LNG-anlegg på Melkøya ble rammet av brann 28. september 2020. Anlegget ble nylig satt i drift igjen.
Foto: Bjarne Halvorsen / NTBUtslippsregnskapet for 2021 hadde sett verre ut, hadde det ikke vært for brannen på Equinors gassanlegg på Melkøya i 2020.
Brannen gjorde at anlegget, som årlig slipper ut om lag 900.000 tonn CO₂, var stengt i hele 2021.
Dette bidro til at utslippene fra olje- og gassektoren falt med 7,9 prosent sammenliknet med 2020.
Utslippene fra transport og industri økte på sin side i fjor.
Langt unna klimamålet i 2030
Det hersker liten tvil om at målet Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen ikke blir lett, for å si det forsiktig.
Dette målet sier at Norge skal kutte klimagassutslippene med 50–55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990.
Tallene for 2021 viser at vi så langt ligger 4,5 prosent lavere enn i 1990.
En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme klimaeffekt.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
Målet skal tas i samarbeid med EU, noe som i praksis vil si at industri og petroleumsvirksomhet kan velge mellom å kutte utslipp og kjøpe klimakvoter.
Dagens regjerings har imidlertid nedfelt et enda strenger mål i sin regjeringsplattform.
Der står det at Norge skal kutte 55 prosent av utslippene i hele økonomien. I dette målet er det derfor ikke lov til å kjøpe kvoter.
Om klimapolitikken: – Sjokkerende ineffektiv
I etterkant av at tallene fra SSB ble sluppet, hagler kritikken mot norsk klimapolitikk.
Fagsjef Christian Eriksen i Bellona
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features / Bellona– Reduksjonen i utslipp i 2020 var et blaff, knyttet til pandemi og nedstengning. Nå ser vi at utslippene tar seg raskt opp igjen, og med dette tempoet er det vanskelig å konkludere med annet enn at norsk klimapolitikk er sjokkerende ineffektiv, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.
Anja Bakken Riise har leder Fremtiden i Våre Hender siden 2017.
Foto: Terese Samuelsen– Jeg er så skuffa! For hvert år vi ikke kutter nok i overforbruk og fossile næringer, må vi kutte hardere det neste. Nå må politikerne våkne og handle, sier leder Anja Bakken Riise i Fremtiden i Våre Hender i en kommentar.
Stortingsrepresentant for Rødt, Sofie Marhaug, mener den forrige regjeringen må ta mye av skylda for at utslippene ikke går ned raskere.
Sofie Marhaug (R) er 2. nestleder i Energi- og miljøkomitéen på Stortinget
Foto: Tony Ågotnes / NRK– Fadese for Solberg-regjeringen og deres klimapolitikk. 0,3% kutt på ett år når de snakker om å kutte 55% innen 2030 er helt vilt. Nå er det Støre-regjeringens tur, de har mye å bevise, skriver hun i en epost.
MDG-leder Une Bastholm retter på sin side skytset mot dagens regjering:
– Jeg tror stadig flere velgere føler seg lurt. Arbeiderpartiet lovte å gjøre klima til rammen for all politikk. I stedet ser vi at de fortsetter å dele ut oljelisenser, sier nei til å droppe motorveier og at utslippene ligger på stedet hvil, skriver Bastholm i en epost.
– Trenger ikke flere utvalg
Viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, sier norske bedrifter er klare til å kutte utslipp, men at det da trengs mer strøm.
Anniken Hauglie er viseadministrerende direktør i NHO.
Foto: Moment Studio / Moment Studio– Da trenger vi mer havvind, mer vindkraft, mer vannkraft, og mer energieffektivisering, skriver Hauglie i en epost.
Hun etterlyser mer forutsigbare betingelser for bedriftene slik at det blir tryggere å investere i klimavennlige løsninger.
– Hvis det ikke skjer, risikerer vi å bli stående igjen på perrongen når teknologitoget går. Det er uheldig for både norske bedrifter og norske jobber.
Leder i nærings- og klimaorganisasjonen Skift, Bjørn K. Haugland, mener det trengs mer handling og færre ord i klimapolitikken.
Bjørn K. Haugland leder Skift, en organisasjon som jobber med «grønne» forretningsmuligheter.
Foto: Bent Lindsetmo / NRK– Vi har nok kunnskap. Nå trenger vi ledelse og handling og ikke enda flere utvalg, utredninger og rapporter, skriver han i en epost til NRK.
