Utredning fra 2019: Fryktet pandemi mer enn atomulykker og terrorangrep

Det regjeringsoppnevnte utvalget mente en pandemi var den katastrofen som mest sannsynlig ville ramme Norge – og som kunne få størst konsekvenser for samfunnet.

Koronaviruset setter sitt preg på Norge

FOLKETOMT: Koronaviruset setter sitt preg på Norge. Tirsdag formiddag var det svært få mennesker ute i Oslo sentrum. Bildet tatt fra et nesten folketomt Karl Johan.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I den offentlige utredningen «Når krisen inntreffer» fra 2019, vurderte Beredskapshjemmelutvalget konsekvensene en rekke ulike scenarioer som kan ramme Norge i tiden som kommer.

I analysen skiller pandemi seg ut som et av de mest alvorlige scenarioene.

– Vi vurderte det som sannsynlig at pandemier med størst sannsynlighet ville ramme Norge først av alle potensielle krisescenarioer. Det er leit at det kom så fort, før vi fikk rigget beredskap og jus bedre for å møte en pandemi, sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg.

Konsekvenser av krisescenarioer fordelt på konsekvenstyper

Denne grafen viser de 25 ulike krisescenarioene DSB har vurdert.

Foto: DSB

– Enormt ødeleggende

Hun ledet utvalget, som ble nedsatt av Solberg-regjeringen. Mandater var å «utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen».

Den ble avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet den 14. juni 2019.

Legemiddelmangel og atomulykker er de to andre scenarioene med høyest anslått risiko for samfunnet.

Utvalget ble bedt om å utrede hvordan ekstraordinære krisesituasjoner utenom krig og krigslignende situasjoner kan ramme samfunnet og viktig infrastruktur.

En mulig pandemi blir vurdert som et krisescenario med større konsekvenser enn f.eks. terrorangrep eller et jordskjelv.

– Det var et resonnement vi anså som troverdig. Vi har hatt pandemier tidligere, og hvis pandemier tar av, er det enormt ødeleggende for samfunnet. Både med tanke på dødelighet, fare for økonomisk kollaps og at samfunnskritiske funksjoner faller sammen, sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg.

Så på Spanskesyken

I utredningen ble Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) Analyse av krisescenarioer fra 2019 lagt til grunn.

Her ble konsekvensen av 25 ulike krisescenarioer vurdert.

Elisabeth Longva, DSB

Elisabeth Longva, avdelingsdirektør for Samordning og beredskap i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

I pandemiscenarioet til DSB ble det «i grove trekk» tatt utgangspunkt i spanskesyken som herjet i 1918–1919. Ifølge DSB krevde den mellom 14.000 og 15.000 menneskeliv i Norge.

I scenarioet til DSB ble det tatt utgangspunkt til følgende hendelsesforløp:

  • Et nytt influensavirus som smitter primært ved dråpesmitte, og med 1–2 dagers inkubasjonstid, oppdages i Thailand i midten av desember. Viruset spres raskt, og influensapandemien når Norge i midten av januar. Pandemien når toppen etter seks uker og varer i fire måneder. Vaksine blir ikke tilgjengelig i Norge i løpet av influensapandemien, og antiviralia har ikke effekt. Unge og arbeidsføre rammes særlig sterkt.

– Konsekvensene av en pandemi som beskrevet i scenarioet, vil bli svært store med om lag 8000 dødsfall, 35.000–40.000 sykehusinnleggelser, svært store økonomiske tap og sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen, står det i rapporten.

Kritisk for Norge

Ifølge DSB er det flere grunner til at de mener en pandemi er den katastrofen som får størst konsekvenser for Norge.

– I vårt utvalg av katastrofer ser vi at en global pandemi har den høyeste samfunnsmessige konsekvensen dersom dette scenarioet slår til. Sykehusene vil få mye større etterspørsel. Samtidig vil kapasiteten bli lavere, på grunn av syke helsepersonell. I tillegg kan det blant annet bli mangel på nødvendig utstyr, sier Elisabeth Longva, avdelingsdirektør i DSB til NRK.

I tillegg vil andre deler av samfunnet bli rammet, som transport, skoler og barnehager. Folk i kritiske funksjoner kan bli syke slik at feil ikke blir rettet like raskt som tidligere, for eksempel ved feil på strømnettet. Dessuten kan det bli store økonomiske tap, ifølge rapporten.

Hvor tett opptil krisescenarioet deres er vi nå?

– Det vet vi ikke. Det er helt avhengig av hvordan viruset oppfører seg, og effekten av de tiltakene vi innfører nå. Jeg har tillit til at helsemyndighetene gjør disse vurderingene, sier Longva.

Ingen konsekvenser

Andreas Bondevik, senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet skriver i en e-post til NRK at Beredskapshjemmelutvalgets utredning ikke har hatt noen direkte konsekvenser for måten Norge nå bekjemper den pågående pandemien.

Utredningen var ute på høring med frist rett før jul, og høringsinnspillene er nå til vurdering hos Justis- og beredskapsdepartementet.

– Den nye koronaloven, som ble vedtatt i Stortinget tirsdag, er en annen type lov, blant annet ved at den er begrenset til en konkret, allerede oppstått krisesituasjon, sier Bondevik.

Status Norge

Sist oppdatert: 06.04.2020
5758
Smittet
313
Innlagt
75
Døde

SISTE NYTT

Siste meldinger