Hopp til innhold

Utfordres av «deepfakes»: – Vi er våre egne fiender 

Teknologien bak manipulerte videoer blir stadig bedre, og kan ta falske nyheter til et nytt nivå. Myndighetene er klar over teknologien, sier Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Deepfake

En «deepfake» der Donald Trumps ansikt manipuleres inn i en video av Vladimir Putin.

Foto: Alexandra Robinson / AFP

I USA jobbes det på spreng med å utvikle metoder som kan avsløre manipulerte videoer, såkalte deepfakes.

Frykten er at neste nivå av falske nyheter, videoklipp der personer ser ut til å si noe de egentlig aldri har sagt, skal bli brukt til å påvirke velgere inn mot presidentvalget i 2020.

Kan bli vanskelig å avsløre

I Norge er det allerede en dialog om hvilken beredskap som er nødvendig.

Fagdirektør Roar Thon i NSM sier myndighetene er klare over at teknologien eksisterer og at den blir bedre og bedre.

Roar Thon

Fagdirektør Roar Thon i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

– Utfordringen er at man kan få problemer med å forstå at det er falskt. På mange måter har vi egentlig passert det stadiet, sier Thon til NRK.

Etter at verktøyet ble gjort tilgjengelig for alle gjennom en app i fjor, er teknologien å regne som allemannseie.

– Når det blir billigere og bedre, slipper folk med helt andre motiver til. Det kan bli et problem for troverdigheten. Hva kan vi egentlig stole på?

– Når man kombinerer det med flere kilder og settinger, kan vi bli utfordret på å skille mellom hva som er reelt og hva som er falskt. Vi kommer heller ikke bort fra at vi er vår egne fiender, ettersom vi har en tendens til å kjøpe budskapet vi allerede tror på, sier Thon.

Deepfake av Barack Obama

En «deepfake» av Barack Obama, der den tidligere presidenten ser ut til å si ting han aldri har sagt.

Foto: AP

– Ikke ta alt for god fisk

Når det gjelder politikere som uttaler seg, mener Thon det foreløpig er en trygghet i at det gjerne finnes flere opptak man kan vise til for å avsløre forfalskninger. Likevel kan selve forstyrrelsen bli et problem, mener han.

– Spørsmålet er hva som skjer når man kommer i en situasjon hvor man må bruke alle ressurser på å imøtegå påstander som ikke er reelle. Det skal man være bekymret for. Når tidsfaktoren utfordres, for eksempel i en kritisk tid for samfunnet, er det betydelig verre, sier Thon.

Thon mener Norge er mindre polarisert enn andre land, men utelukker ikke at det kan bli et problem også her.

– Jeg blir skremt når jeg ser en falsk profil som får et haleheng av journalister og andre som ikke forstår at den er falsk. Når dette kombineres med alt fra blogginnlegg til Twitter-poster fra boter eller reelle personer, kan slike ting få kraftige bein å stå på, sier han.

Han mener publikums bevissthet og kritiske sans ser ut til å være økende, men påpeker at det rent teknisk vil bli vanskeligere å avsløre falske videoer.

– Jeg skremmes sjelden av teknologi, men erkjenner at dette utfordrer oss som mennesker. Vi trenger på mange måter bedre bevissthet, kunnskap og kompetanse. Man må stille spørsmål, og ikke ta alt for god fisk, sier Thon.

– Blir bare bedre og bedre

Førsteamanuensis Petter Bae Brandtzæg ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo mener det er vanskeligere å lure folk i Norge enn i USA.

– Norge er et mye mer gjennomsiktig samfunn. Folk kjenner hverandre, og det er vanskeligere å lure folk. Hvis jeg later som om jeg er Erna Solberg i en video, vil det fort avsløres. Potensialet er mye større i store, uoversiktlige samfunn som er mer fragmentert og hvor polariseringen er mye større, sier Brandtzæg.

Petter Bae Brandtzæg

Petter Bae Brandtzæg, UiO.

Foto: Privat

Han mener vanlige folk bør være mye mer bekymret for å bli utsatt for en deepfake-video.

– Teknologien blir bare bedre og bedre. Det kan få store konsekvenser for enkeltpersoner man vil sverte, som ikke nødvendigvis er kjente. For hvermannsen kan man bli svertet for livet dersom man havner i en manipulert video man ikke har gitt samtykke til, sier han.

Brandtzæg mener falske videoer trolig vil få mest spredning i ekkokamre på Facebook der medlemmene ikke arresterer hverandre.

Han mener likevel at alle bør bli mer kritiske og bedre til å sjekke ulike kilder.

– Falske nyheter kom litt som julekvelden på kjerringa i USA-valget i 2016. Det var ingen som snakket om det før det. Vi hadde et prosjekt i EU som handlet om desinformasjon i sosiale medier, men ingen var interessert før USA-valget. Det er ingen som er forberedt, og ingen vet hva som blir det neste store. Det kan være deepfakes, eller det kan bli noe helt annet som vi ikke aner noe om, sier han.

AKTUELT NÅ