Utdanningsforbundet: – Henriettes historie er ikke unik

– Når nyutdannede opplever slike problemer, og det vet vi at forekommer, må vi erkjenne at da har både kolleger, skoleledelse og politikere sviktet, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Henriette Høilund-Kaupang (29) beskriver i dag, i en kronikk på NRKs debattsider Ytring, sin egen situasjon da hun som nyutdannet lektor var ansatt ved en barneskole i Bærum i 2011.

Hun forteller om overbelastning, lite oppfølging, manglende assistanse og ukvalifiserte lærere.

Lignende historier

– Dette er ingen unik historie. Jeg har truffet tillitsvalgte og medlemmer som har fortalt om lignende episoder og historier, så dette er ikke nytt for oss, sier Handal.

– Dette er en historie bak de tallene vi ser. Tallene har vist oss at det er flere elever i klassene og flere assistenter i skolen. Det betyr at det er flere ukvalifiserte rundt elevene. Vi vet også at mange elever opplever at spesialundervisningen gis av assistenter.

Handal presiserer at han ikke uttaler seg om den skolen Høilund-Kaupang jobbet ved spesielt, men snakker generelt.

Hver tredje lærer slutter

En undersøkelse som ble offentliggjort i mars i år, viste at hver tredje nyansatte lærer slutter i yrket i løpet av få år.

– Mange som slutter som lærere, sier at den totale belastningen i yrket må reduseres. De ønsker mindre klasser og mer tid til den enkelte elev. Det er mange som sier at de vil bruke mer tid på kjerneoppgavene, det handler om å få tid nok til å forberede seg, planlegge undervisningen godt og drive med fagene sine, sier Handal.

Ifølge Handal peker mange lærere på at dokumentasjonskravene til dem har økt betraktelig de siste årene, og at mange skoler er presset på ressurser, slik Høilund-Kaupang også peker på.

En undersøkelse som Respons Analyse gjennomførte for Utdanningsforbundet i 2011, viste at 94 prosent av lærerne er helt eller delvis enig i påstanden «lærerjobben blir stadig mer byråkratisert», og nær like mange mener at dette i stor eller noen grad påvirker elevenes læringsutbytte.

– Må ha veiledning for nyansatte

Samtidig har beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vist at det i 2020 vil mangle over 11.000 lærere.

– Jeg tror vi fortsatt kommer til å lekke lærere de første årene de står i yrket hvis vi ikke får på plass en forpliktende avtale om veiledning for nyansatte, sier Handal.

– I dag bygger veiledningsordningen på en intensjonsavtale mellom Kunnskapsdepartementet og KS. Avtalen er svært lite forpliktende. Blir ikke dette endret, vil det fortsatt mangle lærere, og det har vi ikke råd til.

Halvorsen: – Norske lærere trives

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier at læreryrket er krevende, ikke minst å være nyutdannet lærer.

Hun påpeker likevel at norske lærere i hovedsak trives godt i yrket.

– En OECD-rapport fra 2009 viser at norske lærere skårer høyt, faktisk høyest av alle deltakende land, når det gjelder jobbtilfredshet og opplevelse av kontroll over sitt eget arbeid, sier Halvorsen og legger til at gjennomtrekket blant lærerne på skolene er lavt.

Kunnskapsministeren sier det allerede har vært tatt grep for å i større grad forberede lærerstudenter på yrkeshverdagen.

– I omleggingen av lærerutdanningene i 2010 var et hovedtiltak å styrke studentenes praksis under studiene. Det var for å gjøre studentene bedre forberedt på den hverdagen de møter i skolen, sier Halvorsen.

– Det å ta imot og følge opp nyutdannede er blant annet et ledelsesansvar. For å styrke ledelsen av norske skoler, har vi innført et eget nasjonalt rektorprogram mange har søkt på. Vi har opprettet en egen veilederutdanning, og vi har innført en veiledningsordning.

Hun avviser likevel ikke Utdanningsforbundets ønske om en utvikling av ordningen.

– Jeg er positiv til å se på hvordan vi kan videreutvikle veiledningsordningen for nyansatte lærere, sier Halvorsen.

• Les også: – Må være supermenneske for å holde ut som lærer
• Les Henriette Høilund-Kaupangs kronikk: Skolen – en systemfeil?