Usikkert for norske produsenter av smittevernutstyr

De kastet seg rundt da helsemyndighetene ba om hjelp i fjor. Nå er norske bedrifter, som startet produksjon av smittevernutstyr, usikre på framtida.

Erna Solberg opna smittvernfabrikk i Sykkylven

ÅPNING: Statsminister Erna Solberg klippet snoren da munnbindprodusenten Innovern i Sykkylven ble åpnet i fjor høst.

Foto: Tommy Rasmussen

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Hun svarte nei første gang hun fikk spørsmål om bedriften kunne bidra til å utstyre norsk helsevesen med smittefrakker. Det var i begynnelsen av mars i fjor. Asap Norway i Skien hadde fire ansatte, produserte smittevernlaken og stod foran et internasjonalt gjennombrudd.

– Vi følte vi var for små, sier gründer Astrid Skreosen.

En uke senere gikk Helse sør-øst ut i NRK og etterlyste norske produsenter av slike frakker.

– Da skjønte jeg at krisa kanskje var større enn vi ante, sier Skreosen.

Bare en uke senere signerte de en avtale om levering av 400.000 smittefrakker, med en opsjon på 200.000 til.

– Da røyk jo den påskeferien, sier hun.

Grunder Astrid Skreosen, Asap Norway

SMITTEFRAKKER: Gründer Astrid Skreosen stablet på beina produksjonen på rekordtid.

Det måtte skaffes lokaler, utstyr og folk. Godt samarbeid med Helse sør-øst og Skien kommune bidro til å at de kom raskt i gang med produksjonen. Etter en og en halv måned kjørte den første semitraileren med smittefrakker fra Skien.

Men nå er det full stans. Til tross for at gode tilbakemeldinger på produktet, må bedriften permittere de ansatte.

– Det er noe med å holde tempoet oppe mens vi har kompetansen så den ikke blir borte mens man beslutter hva man skal gjøre med beredskapen i Norge, sier Skreosen og peker på politikerne.

– Så dette haster å få på plass, sier hun, og viser til at det handler om flere produsenter rundt omkring i Norge.

Etterlyser norsk beredskap

NRK har snakket med noen av dem. Nyetablerte Innovern i Sykkylven i Møre og Romsdal fikk en bestilling på 20 millioner munnbind som leveres i løpet av året. Å skaffe nye ordre er vanskelig. Styreleder Leif Jarle Aure mener Norge må gjøre det samme som flere EU-land har gjort.

– For eksempel i Tyskland, som definerer slik industri som beredskapsindustri, og vil ha den i eget land av sikkerhetsmessige årsaker, sier han.

Det ytes også investeringstilskudd på opp til 50 prosent til etablering av slike bedrifter, ifølge Aure.

– Dersom vi ikke har en norsk beredskap vil vi også i framtida være avhengig av import, særlig fra Kina, legger han til.

I Oslo utviklet RK Grafisk et ansiktsvisir til bruk i helsevesenet, og fikk en bestilling på 660.000 visirer. De ble levert i fjor høst.

CE-godkjent ansiktsvisir fra RK Grafisk AS

ANSIKTSVISIR: RK Grafisk leverer fortsatt en del, men bare til private virksomheter.

Foto: RK Grafisk AS

Daglig leder Rolf H. Hojem sier han er takknemlig for at de fikk muligheten, som gjorde at folk kunne fortsette i jobben. De har ikke fått nye bestillinger fra det offentlige, men leverer en del til private aktører.

– På generelt grunnlag synes jeg det er rart at ikke myndighetene sørger for å ha en forsyningslinje i Norge på det som er beredskapsmateriell, sier Hojem.

– Næringslivet stiller jo opp i en krisesituasjon. Men når krisen er over har man ikke bruk for det, virker det som. Det synes jeg er litt betenkelig, legger han til.

Krever nasjonal produksjon

På Stortinget har opposisjonen gitt klar beskjed om at pandemiberedskapen må styrkes. Partiene vil ha større beredskapslagre og norsk produksjon av smittevernutstyr. Senterpartiet har lagt inn et eget representantforslag om saken.

– Norge må lære av Tyskland og stimulere til egenproduksjon, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

VIL HA NORSK PRODUKSJON: Leder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Håvard Grønli / NRK

Han mener regjeringen må inngå beredskapsavtaler som gjør at det blir produsert smittevernutstyr i Norge framover.

– Statsministeren og andre var ute i fjor og sa at man ønsket den typen produksjon. Nå har noen gjort det, og da må man stille opp, sier han.

Tror på europeisk samarbeid

– Jeg mener det er bra at vi har fått økt produksjon i Norge som en del av vår beredskap, men også en felles europeisk beredskap. Det er et viktig element i diskusjonen om hvordan beredskapen skal være videre, sier helseminister Bent Høie (H).

– Er det et mål at norske produsenter skal kunne levere til norske beredskapslagre?

– Vi vil jo ikke kunne være selvforsynte med denne typen utstyr, svarer Høie.

– Men vi jobber jo både for å se på hvordan vi kan ha en høyere nasjonal beredskap gjennom at det er produksjon i Norge, men ikke minst også hvordan dette kan settes inn i en europeisk sammenheng.

Bent Høie

SAMARBEID: - Vi skal sikre en nasjonal og europeisk beredskap på dette området, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H)

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Gjennom EU-samarbeidet etableres det nå et helsesamarbeid som også handler om beredskap, ifølge Høie. Han mener det kan styrke norske produsenters mulighet til å levere, også til europeiske beredskapslagre.

– Flere av de norske produsentene er bekymret for framtida. Hva kan du si til dem?

– Det, som det jobbes med nå, er å se på hvilken måte de framtidige anskaffelsene kan bidra til at det er norsk produksjon videre. Sånn at de som har etablert seg nå får muligheten og til å levere til Norge, svarer Høie.

Samtidig peker han på at mye av produksjonen er kommet til mens det var unntaksordninger for anskaffelser.

– Vi må se på hvordan vi kan gjøre dette framover, men innenfor det som er gjeldende regelverk for anskaffelser i en situasjon som blir mer normal, sier helseministeren.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 20.04.2021
3 401
Smittede siste 7 dager
218
Innlagte
709
Døde
1 068 342
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste meldinger