NRK Meny
Normal

Gir usann info i medisin-reklame

Nesten halvparten av påstandane som kjem fram i norske legemiddel-reklamar er usanne, viser ny forsking.

Medisinering ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet

Norsk helsepersonell har all grunn til å vera skeptiske til reklamen dei får frå Legemiddelindustrien. Svært ofte blir det gitt opplysningar som ikkje stemmer, viser ei ny undersøking.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Berre 56 prosent av påstandane som kjem fram i norske legemiddelreklamar fortel sanninga om produktet det reklamerer for, viser ein fersk studie utført av forskarar ved NTNU i Trondheim.

Etter å ha gått gjennom 156 påstandar som kom fram i legemiddelreklamen, viste berre 56 prosent seg å vera riktige.

Forskarane bak undersøkinga meiner norske legar har all grunn til å vera skeptiske til reklamen, og at den tvilsame informasjonen kan gå utover pasientar.

– Halvsanningar og favorisering

– Det er halvsanningar og døme på at yteevna til legemidla blir tøya på ein måte som det knappast er dekning for og som alltid favoriserer midla. Legemiddelindustrien burde ha vore mykje flinkare til å informera korrekt om produkta sine, seier professor og ein av forskarane bak undersøkinga, Lars Slørdal til NRK.

Legemiddelindustrien (LMI) lovar bot og betring.

– Ein feil er ein feil for mykje. Me er opptekne av at pasientane skal få korrekt informasjon. Kortversjonane av reklame som blir delte ut til norske legar skal vera presis og korrekt når det gjeld klinisk relevante opplysingar, seier administrerande direktør i LMI Karita Bekkemellem.

Avviser pasient-fare

Karita Bekkemellem

– Ein feil er ein feil for mykje. Me er opptekne av at pasientane skal få korrekt informasjon, seier administrerande direktør i Legemiddelindustrien (LMI) Karita Bekkemellem til NRK.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

Bekkemellem meiner likevel ikkje at det er grunn til å tvila på at industrien er til å stola på.

– Norske pasientar kan vera trygge på at dei medisinane dei bruker er godkjende og gode nok. Før eit legemiddel kjem ut til pasientane er det forska på i opp til 12 år og det er i gjennomsnitt brukt 10-12 milliardar kroner på det, argumenterer LMI-direktøren.

Ho legg til at det krevst lang og omfattande dokumentasjon før eit legemiddel blir godkjent på den europeiske marknaden.I tillegg er det eigne godkjenningsordningar i Noreg.

Slørdal gjennomførde ein liknande, nedslåande studie for 10 år sidan. Lite har endra seg sidan den gong, trass i lovnader om betring, ifølgje professoren.

– Nei, det er status quo. Dette er kanskje spesielt beklageleg fordi legemiddelindustrien gjekk ut og sa at dei ville betra den faglege standarden i kjølvatnen av den undersøkinga med gjorde med data samla inn i 2004. Det er lite å spora av det.

Etikk-kurs og bøter

Bekkemellem i LMI seier at dei har teke grep for å sikra ein meir sannferdig legemiddel-reklame:

– Me gjer fleire ting. Me har eigne kurs til våre tilsette der etikk, korrekt informasjon, er det viktige. I tillegg har me innført eit elektronisk arkiv som gjer at Statens legemiddelverk enkelt kan gå inn og sjekka den reklamen som er formidla til norske legar.

LMI og legeforeininga har også oppretta eit råd som etterser at medlemmene gir korrekt informasjon om legemidla.

– Gjer dei ikkje det, medfører det bøter. Slik sanksjonerer me våre medlemmer dersom dei ikkje opptrer korreket når det gjeld reklame til helsepersonell, poengterer Bekkemellem.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger