USA øker presset for at Norge skal betale mer for eget forsvar

– Mens vi gjenbygger det amerikansk militæret, gjør vi det også klart at våre partnere skal betale sin del av den enorme utgiftsbyrden USA har båret, sa USAs president Donald Trump fra FNs talerstol i går.

Den amerikanske presidenten gjentok kravet om at USAs allierte må grave dypere i lommeboka.

USAs ambassadør med krav til Norge

I det siste har USAs ambassadør til Norge oppsøkt politikere i forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget. Budskapet har vært at Norge må bruke mer penger på Forsvaret hvis USA skal stille opp og hjelpe, ifølge Klassekampen.

I tillegg blir både briter og nordmenn møtt med krav om å betale mer for anlegg som amerikanerne trenger på norsk og britisk jord.

Hårek Elvenes, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen for Høyre, sier Norge tar disse kravene på dypeste alvor. Nå blir mer av landets brutto nasjonalprodukt brukt på Forsvaret, sier han.

– Da denne regjeringen overtok i 2013 lå vi an til en andel på 1,4 prosent. Nå er vi kommet opp på 1,72, så vi er på rett vei. Vi kjøper nye overvåkingsfly og nye ubåter, og vi har doblet budsjettet til etterretningstjenesten, sier han.

– Tror du på trusselen om at vi risikerer å ikke få hjelp når vi trenger det?

– Dette er ikke et nytt krav som er kommet med Trump. Den tidligere forsvarsminister Jim Mattis har også tidligere blitt sagt at USA kan måtte moderere sine forpliktelser overfor Europa hvis ikke Europa følger opp. Men vi skal også ta med at det amerikanske nærværet med 50.000 soldater i Europa er sterkere enn på mange år.

– Norske behov må styre

SV-leder og Nato-motstander Audun Lysbakken sier partiet har vært tilhengere av å bruke mer penger på hæren og sjøforsvaret de siste årene, men at norske behov må styre.

– Pengebruken skal avgjøres ene og alene av behovene til det norske forsvaret, ikke hva Washington mener er riktig, sier han.

Lysbakken mener debatten viser en grunnleggende selvmotsigelse i regjeringens sikkerhetspolitikk.

– På en side har vi nå for første gang på mange tiår en debatt om hvorvidt vi kan stole på de amerikanske sikkerhetsgarantiene, mens man på den annen side fører en politikk som har brakt Norge tettere innpå USA.

Han mener det blir feil når Norge inviterer amerikanske soldater inn på norsk jord.

– Det viktigste for å få lav spenning i våre nærområder, er å håndtere vår suverenitet selv, sier Lysbakken.

Nato eller Norden?

Elvenes sier Norges forsvarsevne er uløselig tilknyttet Nato, og til erkjennelsen av at Norge alene ikke vil være i stand til å forsvare seg mot et angrep av en viss størrelse over tid. Lysbakken ønsker heller et nærmere militært samarbeid med våre nordiske naboer.

– Vi mener en nordisk sikkerhetsgaranti er det tryggeste for Norge. Premisset for denne diskusjonen er ikke at Norge skal invaderes av Russland. Vår sikkerhetspolitikk går ut på å dempe faren for slike kriser, sier Lysbakken.

• Les også: Russland har varslet mottiltak mot radarbyggingen i Vardø

Verken Sverige eller Finland er medlem av Nato, Elvenes mener derfor at et nordisk forsvarssamarbeid aldri kan erstatte alliansen.

– Hvis ikke vi tar dette ansvaret selv, kan USA komme og gjøre det her, opptil Russlands grense. Det er ikke i Norges interesse, sier Elvenes.

– Det foregår en debatt i hele Europa om at vi har et USA med et ustabilt lederskap. Da må vi også diskutere alternativene til et stadig større avhengighet av USA, svarer Audun Lysbakken.

Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen møter USAs forsvarsminister Mark Esper senere i dag.