Unødvendige psykiatri-innleggelser

– Jeg har dype depresjoner og manier der jeg er høy. Når det blir riktig ille må jeg på sykehus, forklarer Marthe Løkken, som leder Bipolarforeningen.

– Det er alltid en belastning og bli innlagt, det føles alltid som et nederlag.

Oktober går mot slutten. Det har blitt høst på Lillehammer, men hverdagen til Marthe Løkken er den samme som i september, august og juli. Hun er avhengig av eget nettverk for å fungere. Det kommunale tilbudet er på et minimum. Hun er bachelor-utdannet innen spesialpedagogikk, men får ikke bruke utdannelsen sin. Kommunen klarer ikke legge til rette for at hun kan jobbe.

Hun sier hun ofte har ventet så lenge på å få hjelp at hun har blitt så syk at innleggelse ble nødvendig.

– Det kommunale tilbudet har ikke hatt ressurser til å ivareta meg på et tidligere tidspunkt, men det kunne vært håndtert tidligere, mener hun.

Kunne unngått innleggelser

Og hun er slett ikke alene om å oppleve dette, det er mange som har erfart det samme.

– Mange av innleggelsene kunne vært unngått med et godt boligtilbud, gjerne med døgnbemanning og med gode støttetjenester. Hver fjerde innleggelse kunne vært unngått hvis kommunene hadde bygd ut et godt tilbud, sier seniorforsker Solveig Ose i Sintef.

Hun står bak en rapport der 3122 pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling er kartlagt ved at pasientens behandler har gitt informasjon.

– Mange av dem som blir skrevet ut er for syke for kommunene, de har ikke et godt nok tilbud, sier hun og viser til at det ikke har vært noen økning i denne innsatsen i kommunene siden 2007.

– Vi er på etterskudd

Forskeren mener det ikke er riktig å bygge opp flere sentrale institusjoner og døgnplasser.

– Det er viktig å gi pasientene et godt og stabilt og trygt tilbud der de bor. Ikke låse dem inn på institusjoner. Det er å gå feil vei, vi ønsker oss ikke tilbake dit, sier Ose.

Hun mener det er svært viktig at utbyggingen i kommunene fortsetter.

• Les også: – Barn og familier lider mest

Kommunalsjef Bjørn Lie i Marthe Løkkens hjemkommune Lillehammer forteller at omstruktureringen av det psykiatriske tilbudet krever mer av kommunene.

– Vi er på etterskudd med det psykiske tilbudet og det er et problem at det ikke følger med nok ressurser, sier han.

Han mener tanken bak reformen er bra, men at dagens tilbud bygges ned fortere enn det kommunen klarer å bygge opp.

– Det er frustrerende for oss å vite at tilbudet ikke er på plass. Det er store utfordringer knyttet til samhandlingsreformen, innrømmer Lie.

– Hodet er en del av kroppen

Marthe Løkken ble syk først gang i tenårene. I sommer giftet hun seg, og hun drømmer om å stifte familie. Nå får hun medisinsk behandling, men kan fremdeles bli så syk at hun havner på sykehus igjen.

– Jeg syns det er veldig trist at det skal gå så langt at man ikke skal få hjelp tidlig nok, men at det må gå så langt at man blir så syk og trenger en helt annen type oppfølging, sier hun.

Løkken er ikke overrasket over at hver fjerde innleggelse kunne vært unngått.

– Det er forferdelig at psykiatri ikke prioriteres høyere. Hodet har alltid vært en stor del av kroppen og så skal man ha et sånt kunstig skille. Vi er hele mennesker, vi er ikke bare deler, sier hun.

Hjelp uten henvisning

Helseminister Bent Høie sier det er viktig å fortsette utbyggingen av det kommunale tilbudet, slik at folk med psykiske helseutfordringer får den hjelpen de trenger.

– Men har kommunene nok ressurser til å hjelpe de som trenger det?

– Nei, det er ikke situasjonen i dag. Derfor vil regjeringen bygge ut tilbudet. Det er viktig at spesialhelsetilbudet sentralt ikke bygges ned før kommunene kan gi god nok hjelp.

Helseministeren sier målet er at man skal kunne oppsøke psykolog eller annen hjelp uten å ha henvisning fra fastlegen. Han sier at de kommunene som allerede har innført denne ordningen ser en reduksjon i antall pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten.