Det går mot krevende lønnsforhandlinger i offentlig sektor i august.
– Det er ikke noen tvil om at forutsetningene i statsbudsjettet, da det ble vedtatt i fjor, var en lønnsvekst på 3,6 prosent. Det lå inne i alle lønnsbudsjetter i offentlig sektor, sier forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby.
Etter revidert nasjonalbudsjett er forutsetningene en lønnsvekst på 1,5 prosent.
– Det er ganske mange milliarder kroner forskjell i det, så det er helt åpenbart at vi måtte revurdere de ambisjonene vi hadde.
– Hvor konkret kan du være på det nå?
– Ikke noe annet enn at må vi erkjenne at det er ikke rom for de ambisjonene vi hadde, så der må vi ha en annen tilnærming. Det jobber vi med.
Industrien først i lønnsforhandlinger
Teknisk beregningsutvalg (TBU) danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør, som starter 3. august. Utvalgets rapport, som ble lagt frem forrige fredag, viser en lønnsvekst fra 2018 til 2019 på 3,5 prosent.
Utvalget konkluderer imidlertid med at koronakrisen setter den norske måten å bestemme lønninger på prøve.
Lønnsutviklingen i Norge styres etter frontfagsmodellen, som betyr at det er industrien som først forhandler om lønn, før de andre delene av arbeidslivet starter opp med forhandlinger.
Målet er at lønningene i Norge skal holde seg stabile sammenlignet med landene vi handler med.
I rapporten vises det til at at norske lønnskostnader ble billigere i fjor, sammenlignet med handelspartnere. Årsaken er en svakere krone.
Les også: Her er grunnlaget for lønnen din: – Kan bli satt på prøve
Utelukker ikke streik
Vanligvis foregår lønnsoppgjøret om våren, men på grunn av koronakrisen er årets tariffoppgjør utsatt til august, og vil vare ut i september. Årets lønnsvekst er nå ventet å bli rundt 2 prosent, av SSB og Norges Bank.
Unio er hovedorganisasjon for arbeidstagerorganisasjoner i offentlig sektor som organiserer blant annet lærere og sykepleiere. Begge yrkesgrupper har hatt store ambisjoner foran årets lønnsoppgjør.
Selv om kravene senkes, utelukker ikke Rønning-Aaby arbeidskonflikt og streik, hvis situasjonen krever det.
– Hvis arbeidsgiversiden skulle ta mål av seg til å gjøre noe sprell, så er vi fullt ut klare for å ta en konflikt hvis det er nødvendig. Men jeg tror alle erkjenner situasjonen og ønsker ikke å spisse dette i noen sammenheng.
– Er det aktuelt med en reel kjøpekraftsøkning i årets lønnsoppgjør?
– Det er vårt utgangspunkt. Vi ønsker reallønnsforbedring og går til bordet med det for øyet, sier Rønning-Aaby.
Slik rammes norsk økonomi av koronaviruset
Arbeidsledighet Helt ledige i norge
Avventer
På arbeidsgiversiden er Kommunesektorens organisasjon, KS, landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon.
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS vil ikke si noe nå om mulighetene for å få gjennomslag for krav om økt kjøpekraft.
– Streik i kjølvannet og midt oppe i en koronakrise tror jeg er vanskelig for folk å forstå.
– Er det aktuelt med kjøpekraftsøkning nå for eksempel for lærere og sykepleiere som da UNIO sier de vil dra til forhandlingsbordet med ambisjon om?
– Det er det altfor tidlig å gi en kommentar for vi vil avvente forhandlingene i privat sektor. Det såkalte frontfaget, det starter sin forhandling i august og det vil være helt naturlig at vi legger rammen i frontfag til grunn for forhandlingene i kommunal sektor.
