Unike minner vaskes på sjøen av varmegrader: – Det blør i en arkeologs hjerte

– Dette er helt unike graver. Den tørre, kalde permafrosten har bevart både levninger, ting og klær som ligger i kistene veldig godt, forklarer Anne Karin Hufthammer, leder av Skjelettutvalget.

De har nylig sendt et bekymringsbrev til Riksantikvaren om at det ikke finnes noen plan eller penger for å sikre disse kulturminnene for fremtidige forskere.

De rundt tusen gravene på Svalbard inneholder fangstmenn fra hele Europa, men hovedsakelig fra Nederland og England på 1600-1700-tallet.

Hvalfangerne tilhørte dem som måtte reise ut for å overleve. De levde et tøft liv, før den kalde død i Svalbards permafrost. De ble ofte begravet fullt påkledd, gjerne med flere lag jakker, luer og tepper.

– Her ligger det et utrolig viktig og komplett arkiv over hvordan disse menneskene levde, forklarer Hufthammer

Fangstmennene ble ofte gravlagt helt ytterst på strandbrinken, for der var det lettest å finne jord som ikke var gjennomfrosset. Over fire hundre år etter er kulturminnene truet.

– Isen som tidligere lå og beskyttet levningene er ikke der lenger. Bølgene

eroderer vekk underlaget, og etter hvert så raser gravene i havet.

Mye tapt allerede

– Det blør jo i en arkeologs hjerte å se gravene forsvinne i havet, sier arkeolog og kulturminnerådgiver hos Sysselmannen på Svalbard, Snorre Haukalid til NRK.

– Det raser ut fra det fleste av disse gravstedene hvert år, så jeg tror mye er tapt allerede.

Arkeologen tror likevel det fortsatt er tid til å ta vare på det viktigste.

– Norge har en plikt til å ta vare på disse kulturminnene, som ikke finnes andre steder. Mens vanlige folks klær og gjenstander er borte i resten av Europa, så har permafrosten bevart dem her.

– Kan ikke ta vare på alt

Sysselmannen drev et program som overvåket gravene på slutten av 90-tallet, men det ble senere lagt ned. Ifølge Haukalid ønsker de å gjenoppta arbeidet.

Til sommeren har Sysselmannen planlagt et pilotprosjekt på en russisk fangststasjon på Bjørnøya, for å se hvor mye tid og ressurser et feltarbeid tar. Det er også tanker om å bruke dronefly for å kartlegge mer effektivt.

– Men jeg ser samtidig at man må ha en plan for å ta vare på det viktigste, for man kan ikke ta vare på alt, sier Haukalid.